Meny

Dreper for makt på Filippinene

DREPT: Et følge bestående av lokale journalister, advokater og slektninger av en lokal politiker ble mandag bortført av om lag 100 bevæpnede menn. Samme dag ble 21 personer funnet drept, og tirsdag ble ytterligere 25 lik funnet i en massegrav. (Foto: Scanpix)
DREPT: Et følge bestående av lokale journalister, advokater og slektninger av en lokal politiker ble mandag bortført av om lag 100 bevæpnede menn. Samme dag ble 21 personer funnet drept, og tirsdag ble ytterligere 25 lik funnet i en massegrav. (Foto: Scanpix)

Massakren sør på Filippinene viser fram en brutal politisk virkelighet der våpen, grådighet, makt og penger rår. Landets politiske system er forgiftet, mener eksperter.

Det er erklært unntakstilstand i deler av Filippinene etter mandagens massakre på minst 46 mennesker.

Et følge bestående av lokale journalister, advokater og slektninger av en lokal politiker ble mandag bortført av om lag 100 bevæpnede menn. Samme dag ble 21 personer funnet drept, og tirsdag ble ytterligere 25 lik funnet i en massegrav. Blant de drepte er Genalyn Tiamzon-Mangudadatu, som var på vei for å nominere ektemannen Esmael Mangudadatu som kandidat i det kommende guvernørvalget.

Massakren, som knyttes til en valgfeide mellom to familier, er den blodigste politiske hendelsen i Filippinenes historie.

500 filippinske soldater ble tirsdag sendt til området. De har fått i oppgave å pågripe de ansvarlige for massakren i Maguindanao-provinsen sør på Filippinene, samt å finne om lag 20 personer som fremdeles er savnet.

Grunnleggende problem

President Gloria Arroyo har erklært unntakstilstand i provinsen og to nærliggende områder der det til sammen bor 1,5 millioner mennesker. Arroyos talsmann, Serge Remonde, sier at unntakstilstanden vil gjøre det mulig for militæret og politiet å gjeninnføre lov og orden.

Men eksperter mener at voldsproblemet er langt mer grunnleggende, og at løsningen er å finne i politikken og maktstrukturen.

– Denne eksplosjonen av vold skjer hver gang det avvikles valg, sier Samira Gutoc, som jobber i fredsgruppen Young Moro Professionals. Gruppen bistår regjeringen i dens fredssamtaler med væpnede muslimske grupper i sør.

Flere titalls mennesker blir drept hver gang det avvikles valg på Filippinene. Lokale krigsherrer har i flere generasjoner konkurrert om politiske verv som gir dem både innflytelse og store økonomiske fordeler.

De ulike klanene er viden kjent for å kontrollere private hærer, som gjerne utfører drap og motangrep mot politiske rivaler. I alt ble 121 mennesker drept under kongressvalget i 2007, mens 148 ble drept under valget på ny nasjonalforsamling i 2004.

Volden er et problem i hele landet, men eksperter peker på at situasjonen er spesielt vanskelig i Maguindanao og andre områder på øya Mindanao, der det muslimske opprøret har pågått i årevis.

Slekt og makt

– Politikk på Mindanao dreier seg rett og slett om makt. Politiske posisjoner ses som en fødselsrett som man er villig til å drepe for, sier Gutoc.

Gutoc tror at slektninger etter de som ble massakrert mandag, vil ta hevn.

– Hevnaksjoner følger som regel etter en slik hendelse, forteller hun.

Abhoud Syed Linga, direktør ved Bangsamoro-instituttet og ekspert på krigen mellom klanene, mener hevnkulturen er en del av det muslimske opprøret. Over 15.000 mennesker har mistet livet i opprøret som har vart siden 1970-tallet.

– Vendettadrapene kan vare i generasjoner. Hevnaksjoner involverer hele familier eller klaner, sier han.

Linga mener at hevndrapene er en konsekvens av fraværet av en rettsstat.

Menneskerettsorganisasjonen Amnesty International sier at sivile over hele landet er i fare i forkant av neste års valg.

– Regjeringen bør derfor umiddelbart forby og oppløse private hærer og paramilitære grupper. (©NTB)

Annonse
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus