Miljøkamp på livet løs

<span style="border-collapse: separate; color: #000000; font-family: 'Times New Roman'; font-size: medium; font-style: normal; font-variant: normal; font-weight: normal; letter-spacing: normal; line-height: normal; orphans: 2; text-indent: 0px; text-transform: none; white-space: normal; widows: 2; word-spacing: 0px" class="Apple-style-span"><span style="border-collapse: collapse; color: #333333; font-family: verdana,arial,helvetica,sans-serif; font-size: 11px" class="Apple-style-span">Statsminister Jens Stoltenberg på Kartellkonferanse på Gol Foto: Cornelius Poppe / Scanpix</span></span>
Statsminister Jens Stoltenberg på Kartellkonferanse på Gol Foto: Cornelius Poppe / Scanpix

<pSV og Senterpartiet kan leve med et nederlag i biodieselsaken. Et tilsvarende nederlag i kampen om Lofoten og Vesterålen har derimot kraft i seg til å sprenge den rødgrønne regjeringen. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens biodieselsavgiften innføres fra nyttår, er klimaet i den rødgrønne regjeringen dårligere enn noen gang. SV og Sp slikker sine sår, men må torsdag stålsette seg for en ytterligere ydmykelse i Stortinget. Når statsbudsjettet skal til avstemming vil opposisjonspartiene komme med egne forslag om biodiesel, som avgiftsmotstanderne i SV og Sp er nødt til å stemme mot.

I tillegg varsler opposisjonen fullt nærvær av alle sine stortingsrepresentanter. Det betyr at regjeringspartiene også må være fulltallig, ellers ryker flertallet. De rødgrønne tåler ingen utbrytere eller sykefravær.

Lakmustest

Allerede etter finanskomiteens innstilling i forrige uke var det klart at biodieselavgiften ville bli trumfet gjennom. Det faktum at statsminister Jens Stoltenberg (Ap) argumenterte med hele sin tyngde for å innføre avgiften, ga saken en politisk prestisje som stengte for andre politiske løsninger. At det de siste dagene kom forslag om økt prosentandel biodiesel i vanlig diesel er bare for å sukre pillen.

Regjeringens minipartier SV og Sp har bokført det politiske tapet for lengst. Storebror Ap kom sterkere tilbake etter valget og bruker naturlig nok sin styrke for det den er verdt. Men det kan være en vanskelig balansegang, og noen vil til og med hevde å kjenne igjen en god, gammeldags Ap-arroganse.

Spørsmålet er hvor langt koalisjonspartnerne er villige til å strekke strikken. Lakmustesten for hele det rødgrønne prosjektet blir utgangen på striden om olje- og gassutvinning utenfor Lofoten og Vesterålen. Allerede neste år kommer forvaltningsplanen for de omstridte områdene til behandling.

Plaster eller nye sår?

Det kan være dette som surrer i bakhodet på SVs strateger. Ved å svelge biodieselkamelen og gi etter i en sak som åpenbart har høy prestisje i Ap, kan SVs forventninger være at Ap opptrer på samme måte ved neste korsvei.

Selv om olje- og gassboring utenfor Lofoten og Vesterålen er en sak av en helt annen dimensjon, er det samtidig mye politisk kredibilitet som står på spill. Sp og spesielt SV har lagt all sin politiske prestisje i å stanse planene og tåler dårlig et nytt sviende miljønederlag.

Det er heller ikke helt utenkelig at SV og Sp også forventer nye politiske seirer som plaster på såret. Blir SV og Sp overkjørt på samme måte i spørsmålet om Lofoten og Vesterålen som i biodieselsaken, vil trolig den rødgrønne regjeringen sprenges innenfra.

Dårlig håndverk

At biodieselsaken skulle bli en politisk mare for den rødgrønne regjeringen var vanskelig å forutse. Spillet står om en sum på mindre enn 100 millioner kroner på et statsbudsjett med en ramme på mer enn 900 milliarder kroner.

De rødgrønne kan takke seg selv. Saken har avdekket at SV-leder Kristin Halvorsen og miljøvernminister Erik Solheim ikke har fulgt med under budsjettbehandlingen. Det var tross alt Halvorsen som tidligere i høst fremmet forslaget.

Men også Ap har håndtert saken usedvanlig klønete. Stoltenberg har inntatt en stabukk-posisjon, helt uten proporsjoner til sakens realiteter. Med motstand fra store deler av eget parti, hele fagbevegelsen, regjeringspartnerne, miljøorganisasjonene, næringen og opposisjonen har statsministeren stått på sitt.

Samtidig må det være noe nær en politisk tabbe at partiet ikke har klart å lage en pedagogisk strategi for å skape forståelse for sitt syn. Det er også uforståelig at Ap bryter sitt eget mantra om å ha forutsigbare rammevilkår for næringslivet. I stedet skremmer regjeringen bort alle framtidige grønne investorer som vil satse på fornybar energi. (©NTB)

Personvernpolicy