Flere ønsker innstramning i asylpolitikken

49 prosent av de spurte i SSBs undersøkelse mener det bør bli vanskeligere for aylsøkere og innvandrere å få opphold i Norge. Langtidstendensen er imidlertid at nordmenn blir mer liberale.  Foto: Heiko Junge / SCANPIX.
49 prosent av de spurte i SSBs undersøkelse mener det bør bli vanskeligere for aylsøkere og innvandrere å få opphold i Norge. Langtidstendensen er imidlertid at nordmenn blir mer liberale. Foto: Heiko Junge / SCANPIX.

<pHalvparten av Norges befolkning mener adgangen til opphold for flyktninger og asylsøkere bør strammes inn.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(ABC Nyheter): Det bør bli vanskeligere for flyktninger og asylsøkere å få opphold i Norge. Det mener 49 prosent av de spurte i SSBs årlige undersøkelse av nordmenns holdning til innvandring og innvandrere som ble lagt fram i dag.

Klikk på bildet for større versjon. (Kilde. SSB.no).Klikk på bildet for større versjon. (Kilde. SSB.no).

Andelen som mener det bør bli vanskeligere å få opphold økte med 11 prosentpoeng sammenliknet med året før.

– Økningen kan skyldes den sterke veksten i tallet på asylsøkere til Norge og oppmerksomheten dette har fått i media, sier forsker Svein Blom ved SSB.

Selv om årets undersøkelse viser et fall i forhold til fjoråret, viser langtidstendensene at nordmenn har blitt mer liberale til innvandring.

– Da vi stilte samme spørsmål i 2002 mente 53 prosent av de spurte at det burde bli vanskeligere å få opphold i Norge. Og i 2003 var det hele 56 prosent som mente det samme, sier Blom til ABC Nyheter.

Bidrar i arbeidslivet

Årets undersøkelse av holdninger til innvandrere og innvandring viser også at andelen som er helt eller nokså enig i at innvandrere gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv, gikk ned med 4 prosentpoeng fra i fjor.

Undersøkelsen viser at sju av ti fortsatt er helt eller nokså enige i at «innvandrere flest gjør en nyttig innsats i norsk arbeidsliv».

13 prosent er uenige, mens 15 prosent svarer «både og».

Utdannede minst skeptisk

Ifølge undersøkelsen er personer under utdanning mer positive til innvandrere og innvandring enn pensjonister og trygdemottakere, mens sysselsatte befinner seg et sted mellom disse yttergruppene.

Svein Blom tror dette kan skyldes at det gjerne formidles en dose humanistisk tankegods i tilknytning til høyere utdanning.

Personer som tar høyere utdanning tilhører også i større grad et segment som ikke føler at de konkurrerer med nyankomne innvandrere i nevneverdig grad.

Undersøkelsen viser at kvinner i noen sammenhenger er mer tolerante enn menn. Det er de eldste og de lavest utdannede som er mest skeptiske til innvandrere og innvandring.

Bosatte i de største byene og i Akershus-/Oslo-området er gjennomgående noe mer tolerante enn bosatte andre steder i landet.

Undersøkelsen viser at kvinner i noen sammenhenger er mer tolerante enn menn. Det er de eldste og de lavest utdannede som er mest skeptiske til innvandrere og innvandring.

Bosatte i de største byene og i Akershus-/Oslo-området er gjennomgående noe mer tolerante enn bosatte andre steder i landet.

Tre av fire som deltok i undersøkelsen oppgir å ha kontakt med innvandrere.

– Vi ser tydelig at folk med mye kontakt med innvandrere er mer positivt innstilt. Våre data viser også at eldre mennesker er mer avsondret fra innvandrerne og har mindre kontakt med dem. Det gjør nok at de oftere blir fryktsomme eller mer skeptiske. De får oftere sine opplysninger fra det de leser i avisen og ikke fra sine egne erfaringer, sier Blom.

Statistisk sentralbyrå foretok undersøkelsen i juli i år.

Flest fra Polen, Sverige og Tyskland

Ifølge tall fra SSB er det i dag 508.000 personer bosatt i Norge som enten har innvandret selv eller er født i Norge med innvandrerforeldre. Til sammen utgjør disse gruppene 10,6 prosent av befolkningen.

Om lag 233.000 personer har bakgrunn fra Europa. Av disse er det 60.500 fra land i Europa utenom EU/EØS. Det er 186.000 personer med bakgrunn fra Asia, 61.000 med bakgrunn fra Afrika og 17.000 med bakgrunn fra Sør- og Mellom-Amerika. I tillegg er det 10.500 personer med bakgrunn fra Nord-Amerika og Oseania.

Av innvandrere er det flest fra Polen, Sverige, Tyskland og Irak, og 36 prosent av innvandrerne har norsk statsborgerskap.

Personvernpolicy