Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
* Fangst og lagring av CO2 (Carbon Capture and Storage, CCS,) er en teknologi som fjerner utslipp av klimagassen CO2 fra kraftverk og store industrianlegg. Aktuell både for gass- og kullkraftverk.
* CCS foregår ved at CO2 skilles fra andre gasser og fraktes til et lagringssted. Som regel pumpes klimagassen ned i geologiske strukturer under bakken eller havbunnen.
* Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har omtalt norsk utvikling av CCS-teknologi på Mongstad som «vår månelanding».
* De viktigste utfordringene ved CCS er kostnadene og spørsmålet om hvem som har ansvaret for lagret CO2.
* CCS ved gass- og kullkraftverk fører til høyere kostnader og lavere virkningsgrad. For at teknologien skal være lønnsom, er det nødvendig å sette en pris på CO2-utslipp eller å gi CCS-prosjektene direkte økonomisk støtte. I enkelte tilfeller kan salg av CO2 til såkalt meroljeutvinning sikre lønnsomhet. (©NTB)
I de pågående klimaforhandlingene har regjeringen valgt fangst og lagring av CO2 (CCS) som et hovedsatsingsområde. For å fremme utbredelsen av teknologien jobber Norge for at den skal godkjennes som et utslippstiltak i den såkalte grønne utviklingsmekanismen (CDM).
Det betyr at rike land belønnes med kvoter slik at de kan slippe ut mer klimagasser hjemme, dersom de betaler for CCS-prosjekter i utviklingsland.
Forsker Asbjørn Torvanger, som er tilknyttet CICERO senter for klimaforskning, mener imidlertid denne modellen vil være lite effektiv.
– Det er en blindgate å legge CCS inn i den grønne utviklingsmekanismen nå, sier han til NTB.
Torvanger tviler på om særlig mange utviklingsland vil være interessert i CCS-prosjekter med det første, siden teknologien i dag er svært dyr og det er uvisst når den kan bidra til rensing av kraftverk. Han ser ikke for seg noen storsatsing på CCS i fattige land dersom karbonlagring belønnes med utslippskvoter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er mer hensiktsmessig at Norge samarbeider direkte med land som Kina om forskning og utvikling av CCS, mener Torvanger.
Dette kan på sikt skape økt interesse for teknologien og gjøre den til et aktuelt alternativ dersom også kineserne en dag må forholde seg til tallfestede utslippsmål.
Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) peker på at det i noen tilfeller er lettere å rense utslipp i industrien enn fra kraftverk. Han mener CO2-lagring ved industrianlegg i utviklingsland kan bli en realitet i forholdsvis nær framtid hvis CCS blir en del av den grønne utviklingsmekanismen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSamtidig er han enig i at det kan ta lang tid før CCS blir vanlig i forbindelse med kraftproduksjon.
– Vi vet at CO2 kan lagres, men ikke om det kan gjøres til en pris som er lav nok til at dette blir en bred teknologi, sier Solheim til NTB.
Artikkelen fortsetter under annonsenI klimaforhandlingene er det Norge og andre oljeland som Canada og De forente arabiske emirater som har frontet forslag om å inkludere CCS i CDM.
Flere store utviklingsland som India og Brasil har derimot gått imot forslagene. De har både pekt på at den nye teknologien er umoden og uttrykt bekymring for mulige lekkasjer fra lagret CO2.
Norske myndigheter mener CCS kan bli avgjørende for å nå målet om at gjennomsnittstemperaturen på jorda ikke må stige mer enn 2 grader. Også Det internasjonale energibyrået (IEA) og FN mener teknologien kommer til å bli et viktig bidrag for å nå et stramt klimamål.
Asbjørn Torvanger er mer skeptisk og peker på at det kan ta 20 eller 30 år før CCS er vanlig på kraftverk rundt om i verden. Hvis 2-gradersmålet skal tas på alvor, må utslippene av CO2 kuttes kraftig før den tid. Det betyr at det vil være mye mindre utslipp igjen å fjerne når først CCS er blitt en utbredt teknologi.
Dersom utgangspunktet i stedet er et litt mindre ambisiøst mål, vil CCS få en større rolle, tror Torvanger. Hvis man ikke satser på å kutte klimautslippene kraftig de nærmeste tiårene, kan fangst og lagring bli viktig senere i dette århundret for å unngå en katastrofal oppvarming på 5 eller 6 grader. (©NTB)
