For flertallet går det bra, men de veteranene som først får problemer etter endt utenlandstjeneste rammes på mange områder. Det viser en ny levekårsundersøkelse blant soldatene. Illustrasjonsfoto: Forsvarets mediesenter
For de fleste går det bra:Skadde veteraner ramler utenfor i det sivile Norge
<pSvekket arbeidsevne, fysiske og psykiske problemer. Blant de veteranene som skades av tjeneste i utlandet, dukker også mange problemer opp lang tid etterpå.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
(ABC Nyheter): I dag legger forskningsstiftelsen Fafo fram den første levekårsundersøkelsen blant norske veteraner. Den stadfester inntrykket av at det mindretallet av soldatene som blir skadet, de rammes hardt og på flere områder av livet.
- Blant gruppen skadde er en høy andel ufør. De har også problemer med inntekt, vurderer sin egen helse som dårlig og mener at egen arbeidsevne har endret seg negativt under utenlandstjenesten, sier Fafo-forsker Roland Mandal.
- Det er med andre ord en utfordring som krysser flere levekårsområder.
- Mangelfull oppfølgning
- En utfordring på flere områder, sier Fafo-forsker Roland Mandal om sine funn. Foto: Fafo
- Både oppfølgning og tilbud er mangelfulle. Det gjelder under tjeneste og etterpå i både Forsvaret og det sivile helsevesen. Det er et gap mellom behovet og hva veteranene kan benytte seg av, slår han fast.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMandal har undersøkt en gruppe veteraner knyttet til den organisasjonen som særlig retter seg mot soldatene med problemer - SIOPS (Skadde i internasjonale operasjoner), men det er også inkludert en referansegruppe hentet fra hele utvalget av veteraner.
Et av funnene er at det kan ta lang tid før problemene dukker opp. I den SIOPS-gruppen har en av fire først fått psykiske problemer mer enn seks år etter endt tjeneste.
- Men det kan være litt misvisende. Noen kan ha oppdaget det før, men lært seg å leve med problemene eller fortrenge dem - og så dukker de opp igjen. For andre kan de dukke opp plutselig, sier Mandal som dermed også advarer mot at Forsvaret kun legger opp til oppfølgning i ett år etter avsluttet utenlandsopphold.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Sannsynligvis bør Forsvarets ansvar strekke seg lengre. Veteranene er misfornøyde med kompetansen i det sivile. De sier at det ikke er lett å snakke med sivile venner eller familie om opplevelsene sine og veterannettverkene får derfor en viktig funksjon.
Artikkelen fortsetter under annonsen73 prosent psykisk rammet
Og mellom disse gruppene er det også andre vesentlige forskjeller. Blant SIOPS-veteranene er halvparten for eksempel uføre, mens det gjelder bare 3,8 prosent i kontrollgruppen. En av tre blant de som er tilknyttet SIOPS sier at arbeidsevnen er lik null, noe ingen i den andre gruppen sier.
Kun 20 prosent i den første gruppen mener helsen er god eller meget god, i den andre gruppen vurderer 86,5 prosent helsen sin på samme måte. Og mer en 73 prosent av SIOPS-veteranene mener tjenesten har påført dem psykiske vansker.
- Men det er verd å merke seg at hele 12 prosent i det generelle utvalget også sier at de har psykiske problemer på grunn av opplevelser ute, sier forskeren.
Roland Mandal viser også til at overgangen fra militær tjeneste til det sivile samfunn går bra for de aller fleste veteranene. I det generelle utvalget skårer en bra på faktorer som helse, familiære forhold og deltagelse i arbeidslivet.
Artikkelen fortsetter under annonsenForskeren understreker at de ikke har vurdert årsakssammenhenger i undersøkelsen som dermed inneholder beskrivende statistikk. Det er heller ikke gjort noen historisk kontroll av utvalget i de to gruppene.
- Vi har hatt en levekårstilnærming. Så dette er med andre ord et slags forarbeid. Det trengs mer forskning, mener han.
