Meny

Krigsfrykt og spionasje

Venezuelas president Hugo Chavez. Foto: Scanpix/AFP.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Med venezuelanske styrker mobilisert langs grensen til Colombia, og Peru som anklager Chile for militær spionasje, er de bilaterale spenningene igjen sterke i Latin-Amerika.

Som så ofte har vært tilfellet de siste årene involverer den verste krisen Venezuelas venstreorienterte president Hugo Chavez og Colombias konservative president Alvaro Uribe, med Washington i en støtterolle.

Chavez ba tidligere denne måneden sin hær om å «forberede seg til krig», i et sint tilsvar til Bogotas avgjørelse om å gi amerikanske styrker tillatelse til å gjennomføre anti-narkotikaksjoner fra colombianske baser.

Colombia har på sin side kritisert Caracas for å øke våpeninnkjøpene fra Russland.

Venezuela har brukt omkring seks milliarder dollar på våpen fra Russland siden 2005.

Bogota vendte seg til FNs Sikkerhetsråd og Organisasjonen av amerikanske stater for støtte etter Chavez’ siste utsagn, noe som fikk den venezuelanske lederen til å insistere på at han ikke hadde planer om å sette i gang en krig.

- Neppe militæraksjoner

- Spenningene mellom Colombia og Venezuela er i ferd med å bli sterkere, men ingen av de to presidentene later til egentlig å ville ty til militæraksjoner, sier Rosendo Fraga, direktøren ved det argentinske forskningssenteret New Majority.

Fraga sier tidspunktet for krisen er bra for Uribe, som for øyeblikket forsøker å overbevise landets grunnlovsdomstol om å godkjenne planer om en folkeavstemming som kan gi ham en tredje periode ved makten.

- Chavez, som står overfor økonomiske problemer i sitt land, ser også konfrontasjonen med Uribe som en måte å slutte rekkene, sier Fraga.

Venezuela har akkurat gått inn i resesjon og landet lider av elektrisitets- og vannmangel forårsaket av en langvarig tørke.

Men mens Fraga tviler på om noen av de to statsoverhodene vil eskalere krisen til militær konfrontasjon advarer han om at «tre ikke-statlige aktører» som er aktive langs grensen mellom de to landene kan intervenere.

Colombias revolusjonære væpnede styrker (Farc), narkotrafikkanter og paramilitære «kan være interessert i å fremprovosere en større konflikt», sier han.

Peru og Chile

Til sammenligning vil trolig spenningene mellom Peru og Chile, hvis forbindelser har blitt forstyrret av avsløringen om at en peruansk militæroffiser ga hemmeligheter til Santiago, ikke tiltrekke seg intervensjon fra utenforstående.

Perus president Alan Garcia har avlyst et møte med sin chilenske motpart Michelle Bachelet, men ingen av landene har kuttet sine diplomatiske forbindelser, tross oppfordringer om det fra opposisjonspartier i begge land.

- Ingen av de to presidentene vil forfølge saken med militær eskalering, sier Fraga, som legger til at hendelsen uansett er tegn på fortsatte spenninger mellom de to nabolandene.

Han peker på at Peru har en lang liste med klagemål mot Chile, fra tap av territorier under stillehavskrigen mellom 1879 og 1883 til en grensetvist til havs som Lima har brakt for den internasjonale domstolen.

Mens spenningene øker i deler av Latin-Amerika har det hersket ro i den heftige feiden mellom Colombia og Ecuador.

Ecuador truet med militæraksjon mot nabolandet etter at Bogota sendte soldater over grensen for å ramme en Farc-leir, en aksjon som tok livet av 25 mennesker.

Militæraksjonen truet forbindelsene mellom landene, men situasjonen kjølnet og de to landene ba sine diplomater vende tilbake til arbeid forrige uke.

Ecuador har også fortsatt å pleie gode forbindelser med Peru, 14 år etter at en lynkrig mellom de to landene var den siste væpnede konflikten mellom latinamerikanske land.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus