En skikkelig nostalgi-tripp

En skikkelig nostalgi-tripp
En skikkelig nostalgi-tripp
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pNintendo går inn for å gjenskape magien fra Marios 2D-era, men er det fortsatt like gøy?</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
New Super Mario Bros. Wii
Utgivelsesdato:
20.11.2009
Utvikler:Nintendo
Sjanger:2D Plattform
Aldersgrense:
3
Plattform:Nintendo Wii

Det er lite nyskaping å spore i Nintendos siste tilskudd til Mario-serien, med unntak av den mye omtalte flerspillermodusen som vi skal komme tilbake til senere. Grunnideen er selvfølgelig den samme som før. Prinsesse Peach blir kidnappet av Koopa-barna og Mario må hoppe, løpe, skyte og spinne seg gjennom en haug med brett fordelt på åtte verdener. Midtveis og ved slutten av hver verden venter en boss, som må tas av dage for å komme videre. Det hele minner slående mye om New Super Mario Bros. til DS. Det vil si at dette er en saling blanding av det beste fra først og fremst Super Mario 3 og Super Mario World.

Dermed er alle ingrediensene på plass for en nostalgisk Mario-opplevelse og på det punktet feiler ikke Nintendo.

Enkelte nyvinninger

Som forventet kan man på veien plukke opp «Power-ups». I tillegg til gamle klassikere som super-sopp, ildblomst, is-blomst, stjerne og mini-sopp, har det dukket opp to nye. Propellhjelmen gir Mario mulighet til å fly raskt opp for så å dale sakte ned, mens pigvindrakten gir han bedre fotfeste på is, muligheten til å svømme bedre under vann og også skyte is-kuler.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Som seg hør og bør på Wii, må jo bevegelseskontrollene utnyttes og her utføres spinnehopp, løfting og flyging med propellhjelmen med et lett rist i kontrolleren. Dette fungerer stort sett greit, men det kunne vært en fordel om Nintendo hadde tillatt bruk av klassisk kontroller som et alternativ.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

En skikkelig utfordring

En viktig forskjell fra DS-utgaven er imidlertid vanskelighetsgraden. Den har nemlig blitt skrudd et par hakk opp og er man litt rusten i spillfingerne når det gjelder Mario, så får man seg en skikkelig utfordring. Dette har nok Nintendo vært bevisst på, i og med at de har lagt til en funksjon de har kalt Super Guide. Hvis du dør 8 ganger på samme brett, vil en grønn blokk dukke opp ved starten av brettet. Aktiverer du denne, vil Luigi dukke opp å vise deg veien til mål. Når han er fremme, får du så spørsmål om du vil prøve igjen selv, eller rett og slett hoppe over hele brettet. Funksjonen er selvfølgelig lagt til for å lempe litt på frustrasjonen som oppstår når et brett virker helt uoverkommelig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er nyttig nok, og kan ofte gi hint om hvordan man kommer forbi ulike typer hindringer. Personlig ville jeg nok imidlertid heller hatt et annen lagringssystem. Lagring ved hver slåtte boss er selvfølgelig mye mer tilgivende enn gamle Mariospill der man var pent nødt til å begynne helt fra begynnelsen når man gikk tom for liv, men for meg er det veldig uvant å måtte bruke så mye tid på å spille store strekk igjen og igjen bare for å komme forbi et lite irriterende punkt. Det var slik alle spillene jeg vokste opp med fungerte, men det er vanligvis ikke slik lenger i 2009 og det er jeg egentlig ganske fornøyd med.

Fire spillere samtidig

Så til det som faktisk ER nytt i denne utgaven. En helt ny flerspillermodus gir deg og tre venner mulighet til å spille samtidig. Spillet blir et ganske annet når Mario, Luigi og to Toads kan hoppe villt rundt på skjermen og krasje og kaste hverandre ut i det store intet. Det hele kan lett bli ganske kaotisk og passer ikke spesielt godt når man går inn for å gjøre fremskritt i spillet, men tar man det hele litt mindre seriøst, kan det nok være mye moro å hente.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg til muligheten for å spille gjennom hele det ordinære spillet med opptil 3 medspiller, finnes det også to tilleggsmoduser, som bare er tilgjengelig når man er flere enn en. «Free Mode» gir muligheten til å spille akkurat de brettene du vil i den rekkefølgen du vil, mens «Coin Battle» går ut på konkurrere om å samle flest mynter på et fritt vangt brett. Ingen av disse spillmodusene tilfører spesielt mye, men fungere som en grei variasjon fra resten av spillet.

Visuelt henter spillet mest fra Super Mario World og er dermed friskt og fargerikt. Fine men diskrete animasjoner gjør at karakterene ser ut og oppfører seg slik man husker dem, samtidig som de ikke ser daterte ut. Musikken består i hovedsak av nye versjoner av de klassiske melodiene, ispedd noen nye temaer, og det fungerer like godt som før. Melodiene er faktisk så smittsomme at til å med fiendene dine danser med innimellom.

New Super Mario Bros. Wii forsøker å balansere mellom nostalgi og nyskaping, men jeg kunne nok tenkt meg en anelse mer nyskaping enn det vi får her. Er du derimot ute etter en skikkelig nostalgi-tripp plus litt ekstra moro med flerspiller-modusen, er dette likevel akkurat det du er ute etter.