Meny

FNs KLIMATOPPMØTE

Øystatene har tapt i København

Erik Solheim avviser at de utsatte øystatene kan få gjennom sitt på klimatoppmøtet i København. Foto: Thomas Vermes

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Erik Solheim avviser at det er mulig å få gjennom de små og utsatte øystatenes viktigste krav til klimatoppmøtet i København.

- Få motsetter seg 2-gradersmålet. Men vi greier ikke å lage virkemidler som samsvarer med 2-gradersmålet.

Det sa miljøvern- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) da Norges Naturvernforbund satte de forestående klimaforhandlingene i København om 18 dager, på kartet.

2-gradersmålet Solheim snakker om, er målet om å få til en ny klimaavtale som gir tilstrekkelige reduksjoner i globale utslipp, til at temperaturstigningen holder seg under 2 grader.

Øystatene og Afrika, da?

I forhandlingene forut for FNs klimatoppmøte er det imidlertid feil at få land motsetter seg 2-gradersmålet.

- 2-gradersmålet vil være ødeleggende for oss. De store og rike forurenser, men det går verst utover oss. En avtale må komme fram til tiltak som sikrer at det blir maksimum 1,5 graders oppvarming av kloden. Det vil vi kreve i København.

Det sa lederen for de små øystatenes forhandlingsgruppe (AOSIS ), Grenadas statsminister Tillman Thomas nylig til ABC Nyheter.

De 42 øystatene i AOSIS får full støtte fra gruppa av afrikanske land.

Kjøttvekta avgjør

- Stemmer det du sier at få motsetter seg 2-gradersmålet? Hva med de små øystatene, verdens minst utviklede land og afrikanske land som mener alt over 1,5 graders økning vil bli ille? Grenadas statsminister varsler at han vil kjempe for 1,5 grader i København. Hvordan stiller Norge seg til det?

- Jeg kan ikke svare for om et flertall av land står bak 2-gradersmålet. Men de viktigste landene gjør det ikke. Land som Tuvalu veier ikke like tungt som Kina. Realiteten nå er at det vil være et stort gjennombrudd hvis vi får alle med på et 2-gradersmål i forpliktende form, svarer Solheim.

Han og de fleste andre anser også øystatenes krav om en juridisk bindende avtale i København som en umulighet nå.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Utsatt og overhørt: De små øystatene, som Grenada, føler seg mest utrygge for klimaendringer. Foto: Thomas VermesUtsatt og overhørt: De små øystatene, som Grenada, føler seg mest utrygge for klimaendringer. Foto: Thomas Vermes

- Våre utslipp vanskeligst

- Det suverent vanskeligste temaet i forhandlingene er forholdet mellom hva de rike industrilandene klarer å levere av konkrete utslippsforpliktelser hos oss - og hva de raskt voksende industrilandene skal levere, oppsummerer Solheim.

Derfor virker han lettet over at det blir liten oppmerksomhet i København på hva Norge gjør på hjemmebane.

Norske klimautslipp har nemlig økt fra 53,5 millioner tonn fra første år den rødgrønne regjeringen hadde innflytelse, 2006, til 57,3 i Nasjonalbudsjettets prognoser for 2010.

Rødgrønn vekst i utslipp

I løpet av fem år med Stoltenberg-regjering er utslippene gått opp med 3,8 millioner tonn, eller 6,6 prosent. Skal klimaforlikets mål for innenlands kutt oppnås i 2020, må utslippene deretter reduseres med 9,5 millioner tonn på ti år.

- Hva sier du til din regjerings egen politikk som vil føre til økte utslipp til 57,3 millioner tonn neste år?

- Vi skal nå det målet som vi har satt, om at i 2020 skal vi ned til 30 prosent av utslippene vi hadde i 1990, blant annt ved hjelp av kvotekjøp i utlandet. Utslippene gikk ned i fjor og gjør det i år. Og det er en myte at noen i København er opptatt av norsk biodrivstoff, sier Solheim til ABC Nyheter.


- Skal minst oppfylle klimaforliket

Ifølge klimaforliket på Stortinget er det realistisk at 2/3 av de norske utslippkuttene skal oppnås innenlands. Det innebærer at norske utslipp må ned til 42-44 millioner tonn i 2020.

- Tror du fortsatt at Norge vil klarer å komme ned over 13 millioner tonn i innenlands klimaforurensning innen 2020, når utslippene på fem år har gått opp 3,8?

- Vi skal klare minst det, forsikrer Erik Solheim.

Dette blir hovedkonfliktene

Norges Naturvenforbunds leder Lars Haltbrekken oppsummerte de viktigste konfliktlinjene foran København-toppmøtet:

  • Hvor bindende blir avtalen? Blir Kyoto-avtalen videreført med noen flere land med? Eller blir avgjørelsen utsatt eller at verden går videre uten forpliktende alternativ når Kyotoprotokollen utløper i 2012.
  • Hvor store utslippsforpliktelser skal de rike land påta seg? De må minst kutte 40 prosent i de rike landene. Nå kan det se ut til 11 prosent kutt, knapt noe enn det som ville skjedd uansett.
  • Hvor mye finansiering av utslippsreduksjoner i utviklingsland får vi til? I tillegg til 40 prosents kutt i de rike delene av verden, må utslippene i fattigere land som Kina og andre, bli minst 30 prosent lavere enn de ligger an til å bli. Vi må få på plass et system som gir minst 160 milliarder kroner per år i tillegg til egne kutt.


- Dess mer vi blir enige om i København, dess kortere tid vil det ta å bli enige om en juridisk bindende avtale, kommenterer Haltbrekken.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus