Meny

Asias vanntårn smelter bort

Kardungla, India 20091111.{nl}KARDUNGLA, INDIA 20091118:{nl}Glasiologen Syed Iqbal Hasnain går ikke god for at isbreene i Himalaya er borte om 20-30 år, men han sier virkningene av smelteprosessene kan gå ut over 2,4 milliarder mennnesker som er avhengige av Himalaya som vannkilde. {nl}{nl}Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / SCANPIX

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Når du står ved Kardung-la i svimlende 5.600 meters høyde og ser mot Himalayas mektige iskledde topper, er det vanskelig å tro at isbreene kan være smeltet vekk om bare 20-30 år.

Himalayas vannreserver

* Fjellmassivet Himalaya strekker seg over seks land: India, Bhutan, Kina, Afghanistan, Nepal og Pakistan. De til sammen 15.000 isbreene i Himalaya er verdens viktigste vannkilde.

* Flere studier tyder på at isbreene i Himalaya er på retur som følge av global oppvarming. FNs klimapanel (IPCC) frykter at breene kan være borte allerede om 20-30 år. Dersom dette skjer, spår IPPC at India, Tibet, Pakistan, Bangladesh og Burma først vil oppleve ødeleggende flom, så tørke de kommende tiårene.

(Kilde: Wikipedia) (©NTB)

Men det er denne dystre spådommen FNs klimapanel (IPCC) gir i sin siste rapport. Her heter det at det totale bredekket i Himalaya sannsynligvis vil minke fra 500.000 kvadratkilometer i dag, til under 100.000 kvadratkilometer eller forsvinne helt innen 2035.

Indias fremste isbreforsker, Syed Iqbal Hasnain, har tatt turen fra New Delhi og opp til fjellpasset Kardung-la utenfor regionsenteret Leh i Ladakh i Nord-India. Herfra kan vi se inn i deler det veldige fjellmassivet der elver som Indus, Ganges, Yangtse, Bramaputra og Mekong har sitt utspring.

– Fra toppene der borte renner smeltevannet ned og treffer Nubra-elven, som senere går sammen med Shyok-elven og ender opp i Indus, sier Hasnain og peker mot de høye toppene i det fjerne.

– Vet for lite

Det er ingen tvil om at den tiltakende avsmeltningen kan få skremmende konsekvenser. De tradisjonelle sesongvariasjonene kan komme i ulage og føre til ødeleggende flom, og senere tørke og vannmangel.

Glasiologen Hasnain er ikke begeistret over bastante spådommer som FNs klimapanel presenterer om at breene kan være borte i løpet av 20-30 år. Han mener påstandene er uvitenskapelige og basert på et for tynt kunnskapsgrunnlag. For utforskningen av hva som skjer i kryosfæren (isbelagte områder) høyt oppe på verdens tak har vært lite prioritert til nå.

– Vi vet rett og slett for lite om hva som er drivkreftene bak smeltingen. Vi vet ikke hvor mye av smeltingen som skyldes global oppvarming, hvor mye kortlivede klimagasser som sot bidrar med, eller hvor mye som skyldes mer CO2 i atmosfæren. Det er spekulativt å si at breene vil være helt borte om 20, 30 eller 40 år. Men blant de isbreene vi har studert, ser vi at 18-20 prosent av isbreene er borte, sier Hasnain til NTB.

Store konsekvenser

At han tar vitenskapelige forbehold, betyr ikke at Hasnain tar lett på smeltingen i Himalaya. Det er her de største vannressursene i form av is befinner seg utenom Grønland og Antarktis. Ofte kalles Himalaya den tredje pol.

– Virkningen av smeltingen blir enorm. Vi vet at bare i India og Kina er 2,6 milliarder mennesker direkte avhengige av issmeltingen i Himalaya, sier den indiske forskeren.

Både miljøorganisasjonen Verdens Villmarksfond (WWF) og den franske miljø- og solidaritetsorganisasjonen Geres har gjennomført undersøkelser blant lokalbefolkningen i Ladakh-området som viser at folk flest føler klimaendringene på kroppen.

Varmere og tørre vintre

Analyser av værdata fra 1973 til 2008 viser at gjennomsnittstemperaturen i fire byer i Ladakh har økt med 1 grad om vinteren og 0,5 grader om sommeren.

– Vi finner også en klar reduksjon i snøfallet fra november til mars. På 25 år er nedbørsmengdene i november halvert. Dette er en alarmerende situasjon fordi folket i Ladakh er totalt avhengige av smeltevann fra snø som vannkilde, sier Tundup Angmo i Geres.

I undersøkelsen «klimavitnene» har daglig leder i WWF i Leh, Nisa Kathoon, gjort grundige intervjuer med 85 innbyggere i Ladakh-regionen.

– Absolutt alle sier de har merket store endringer de siste årene. Først og fremst ved at det kommer mindre snø i vintermånedene. Folk er opptatte av mangelen på vann og at det kommer mye regn på uvante tider av året, sier Kathoon.

(©NTB)

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus