- Ikke riktig! sier Roger Scherva (til venstre) om Dominique Strauss-Kahns uttalelse om at det er Norden som har bremset kriselån til Island. Saken har utløst store demonstrasjoner i Reykjavik. Foto: Scanpix. Montasje: ABC Nyheter.
KRISELÅN TIL ISLANDAnklager IMF-sjefen for feil om Island
<p- Det var Norden som stilte krav til Island om å inngå Icesave-avtale for å få utbetalt kriselån, hevder IMF-direktøren. - Ikke riktig, sier statssekretær Roger Schjerva.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
ICESAVE-SKANDALEN
Den islandske banken Landsbankinn opprettet en nettsparebank for utlendinger, særlig nederlendere og briter, kalt Icesave.
De tilbød gunstig rente og fikk flere utenlandske innskytere enn innbyggere på Island.
Da bankvesenet på Island gikk overende, forlangte Nederland og Storbritannia at den islandske staten skal betale alle utenlandske innskyteres tap.
Den islandske regjeringen ble tvunget til å inngå en avtale om å låne 3,88 milliarder euro - nettopp fra Nederland og Storbritiannia - for å kunne betale Icesave-innskyterne tilbake.
Avtalen ble i første omgang forkastet av Alltinget, som i august krevde endringer i den.
17. oktober meldte den islandske avisa Morgunbladid at forhandere fra Nederland, Storbritannia og Island var kommet fram til et nytt utkast.
Denne avtalen kommer på toppen av den økonomiske krisen Island gjennomlever. Island fikk tilsagn om kriselån fra Det internasjonale valutafondet IMF, Norden og Polen. Men de ble knyttet til et ultimatum om at Island først underskriver en Icesave-avtale.
Tidligere denne måneden fikk Island så utbetalt et IMF-lån trass i at det islandske Alltinget ennå ikke har godkjent et utkast til Icesave-avtale.
ABC Nyheter: Finansdepartementets statssekretær Roger Schjerva går stikk imot uttalelser fra direktør Dominique Strauss-Kahn i Det internasjonale valutafondet IMF, i den følsomme striden om Nordens behandling av Island i krise.
Både IMF og de nordiske landene inngikk en avtale om lånepakker til kriserammede Island. Men det viste seg at Island ble utsatt for et omstridt ultimatum for at de skulle få utbetalt de avtalte lånene:
Islendingene måtte først forplikte seg til en avtale om erstatning for britiske og nederlandske sparekunder i den private islandske nettbanken Icesave, da den gikk konkurs. Beløpene vil svekke statsfinansene i mange år.
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og andre har stilt seg hoderystende til at de nordiske landene ikke har trådt til for lengst for å hjelpe sin nabo.
IMF eller Norden?
Her hjemme har vi fått inntrykk av at den norske og de øvrige nordiske regjeringene bare fulgte bestemmelser i IMFs styre, og ventet på deres avgjørelse før de ville betale ut det nordiske lånet til Island.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenIMF har imidlertid betalt ut sin del av støttepakken, trass i at det islandske Alltinget ennå ikke har gitt sin tilslutning til Icesave-avtalen med Storbritannia og Nederland.
I går kunne ABC Nyheter så presentere et overraskende brev fra IMF-direktør Strauss-Kahn til Island, som snur rollefordelingen mellom Norden og IMF på hodet:
- Aldri vært krav fra IMF
En løsning av Icesave-striden har aldri vært noe krav fra IMF for å utbetale lån til Island, slår IMF-sjefen fast i brevet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen«IMF skal ikke involvere seg i bilaterale konflikter mellom sine medlemsland og gjorde det ikke i dette tilfellet. Imidlertid, Icesave-konflikten påvirket indirekte tidspunktet for den første gjennomgangen av programmet fordi det var avhengig av finansiering fra nordiske land (for hvem løsning av denne konflikten var en betingelse)» (vår utheving), skriver han.
Artikkelen fortsetter under annonsenNorge: - Nei. Sverige: - Ja.
Etter to dager har ABC Nyheter fått svar fra det norske og det svenske finansdepartementet om deres syn på IMF-direktørens utspill. Deres budskap spriker.
- Er IMF-direktørens opplysning om at det var de nordiske landene, ikke IMF, som holdt tilbake utbetaling av lån til Island inntil Icesave-saka var løst, riktig?
- Dette er ikke riktig, skriver statssekretær Roger Schjerva (SV) i Finansdepartementet i sitt svar til ABC Nyheter.
Han får motbør fra den svenske finansministerens pressesekretær Anna Charlotta Johansson:
- Dette har de nordiske långiverne framført siden vår erklæring om låneengasjement i forbindelse med vedtaket av Islands IMF-program i november 2008, skriver det svenske finansdepartementet om kravet til at Island må oppfylle sine internasjonale forpliktelser, inkludert garantier for banksinnskudd, skriver hun.
Artikkelen fortsetter under annonsenLegger ansvaret på IMF
Mens uttalelsen fra den svenske finansministerens pressesekretær Johansson langt på vei bekrefter IMF-direktørens uttalelse om at Norden hele tida har stilt denne betingelsen for å få lån, fastholder Schjerva at det er IMF som har holdt i rattet:
Artikkelen fortsetter under annonsen- I henhold til de nordiske låneavtalene med Island er utbetaling av disse lånene knyttet til at IMFs styre godkjenner framdriften for Islands stabiliseringsprogram på samme måte som IMFs eget lån. Det er IMFs administrasjon som, i samråde med det aktuelle landet selv, vurderer når det er hensiktsmessig å legge en slik sak fram for styret, skriver Schjerva.
Hvorfor vente?
- Hvorfor har Norge og Norden ønsket å holde tilbake lånet inntil Icesave var løst?
- Norge og Norden har ikke hatt noe ønske om å holde tilbake utbetaling av lånet, svarer Schjerva, og fortsetter:
Artikkelen fortsetter under annonsen- Men de nordiske långiverne har hele tiden hatt som forutsetning at Island overholder sine internasjonale forpliktelser.
Han forklarer at Norge også forutsetter at Storbritannia og Nederland, der flesteparten av de rammede Icesave-kundene hører til, gir et lån til Island for å sette landet i stand til å betale full garanti for tapte innskudd til nederlenderne og britene.
Strid om omfanget
ABC Nyheter har tidligere skrevet at spørsmålet om hvor stor denne garantiforpliktelsen etter EUs og dermed EØS-regelverket egentlig er, har vært omstridt i Island og er årsak til at Alltinget på lang tid ikke har vedtatt en slik Icesave-avtale.
Underveis har det vært store demonstrasjoner i Reykjavik mot en Icesave-avtale som legger de økonomiske byrdene for private bankspekulanter fullt ut på skattebetalerne.
De nordiske landene vil ikke betale ut lånet før Island har inngått en avtale med de to landene. Island kan dermed ikke gå til en internasjonal domstol for å få spørsmålet avklart, dersom de ønsker å få det hardt tiltrengte lånet.
- Utgiftene knyttet til innskytergarantiordningen er potensielt så store at stabiliseringsprogrammet i realiteten ikke er finansiert uten at Icesave-forpliktelsene er finansiert. Derfor har de nordiske långiverne vært opptatt av at Island skal lykkes med å få Icesave-avtalene i havn, understreker Roger Schjerva.
