Meny

- Eksos skader fosterets DNA

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Barns DNA kan skades allerede mens de ligger i mors mage, og sannsynligvis skyldes det trafikkforurensning, ifølge ny forskning.

Det er danske forskere som står bak en oppsiktsvekkende undersøkelse som viser at forurensning fra trafikken påvirker arvestoffet både hos mor og hennes ufødte barn.

Dette øker risikoen for kreft hos voksne og mistenkes nå også å gjøre det samme hos barn.

DNA-skadene er særlig tydelige dersom familien bor innenfor en radius av 100 meter fra en trafikkert vei, ifølge forskerne fra Københavns Universitetet.

- Mye tyder på at kroniske sykdommer skyldes påvirkninger i fostertilstanden og blant annet av den grunn er det bekymrende at vi finner slike DNA-skader hos nyfødte barn, forklarer en av forskerne, Marie Pedersen, til Videnskap.dk.

- Fordi barn har lengre tid til å utvikle kreft enn gamle, blir også risikoen større – og en del av skadene kan ikke repareres. Derfor er det viktig å fokus på problemet, mener Pedersen som er hovedforfatter av studien.

Sårbart foster

Forskerne har blant annet analysert prøver fra cirka 100 mødre og deres barns navlestreng rett etter fødselen. Blodprøvene avslørte at helseskadelige tjærestoffer har bundet seg til DNA både i mor og barn i langt større grad hvis familien har bodd ved en trafikkert vei enn dersom familien bodde i et mindre forurenset område.

Prøvene viste også tegn på DNA-skader. Dersom slike skader er permanente, kan de utløse mutasjoner som endrer genene og kan gi forandringer i kroppen.

Fosteret i mors mage er spesielt sårbart for forurensning, fordi organene skal utvikles og fordi immunforsvaret ennå ikke er utviklet.

Man har lenge visst at forurensning fra sigarettrøyk er skadelig for fosteret, men dette er altså første gang forskere har klart å vise en sammenheng mellom DNA-skader hos nyfødte barn og forurensning fra veitrafikk.

- Bør gripe inn

Selv om undersøkelsens metoder og resultater er solide, velger forskerne å si at sammenhengen er «sannsynelig» fordi det er den undersøkelsen første av sitt slag.

Nå er det nødvendig med flere studier for å bekrefte funnene.

Forskerne mener likevel resultatene bør få politikerne til å gripe inn, ved blant annet å redusere forurensning i bebodde områder, få bilister til å kjøre med filter for å rense utslippene, eller ved å sørge for at byplanleggerne tar høyde for at store veier ikke legges for tett opptil eiendommer.

- Problemet er at vi ikke vet hvor lang tid det tar å utvikle eller reparere disse skadene, men vi har kunnet måle i navlestrengblodet av fosterene ikke har kunnet reparere skadene i mors mage. Det er urovekkende at de blir født med DNA-skader, og jeg ville nok selv overveie å flytte hvis jeg ble gravid, sier Marie Pedersen ifølge Videnskap.dk.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus