Meny

Redder avlingen med kunstige isbreer

Den pensjonerte ingeniøren Chewang Norphel bygger kunstige isbreer i en rekke landsbyer i Nord-India. På denne måten skaffer han vann i den viktige vekstsesongen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I det knusktørre Ladakh-området i Nord-India bygger den pensjonerte ingeniøren Chewang Norphel kunstige isbreer for å holde på vannet.

Slik lager han kunstige isbreer

* De kunstige isbreene er i realiteten store issvuller som tar vare på vannet gjennom vinteren og sikrer jamn vannforsyning når de smelter på våren.

* Smeltevann fra naturlige breer ledes inn i skyggefulle områder. Ved hjelp av et sinnrikt system med kanaler og rør, ledes vannet tynt ut over et stort område.

* Når den kunstige breen smelter på våren, slipper bøndene å ty til grunnvannsreserver når avlingen skal sås. (©NTB)

Ved å føre vannet inn i demninger som denne, for så å spre det ut over marken i tynne lag, bygges kunstige isbreer i en rekke landsbyer i Nord-India.Ved å føre vannet inn i demninger som denne, for så å spre det ut over marken i tynne lag, bygges kunstige isbreer i en rekke landsbyer i Nord-India.

Ideen fikk han for 22 år siden da et vannrør sprang lekk i hagen. Norphel merket seg at der vannet rislet i tynne stråler bygde det seg opp islag.

– Men der vannet rant i strie strømmer, frøs det ikke. Jeg tenkte dag og natt på hvordan jeg skulle løse dette problemet. Jeg kom til at hver eneste landsby her i Ladakh trenger en kunstig isbre for å få vann i den rette tiden av året, sier Chewang Norphel (74).

Tynne lag

Prinsippet med å spre vannet tynt ut over marken for å bygge opp en stor issvull har han nå overført i full størrelse til et titall landsbyer i Ladakh. Blant dem er Stakmo som ligger 4.500 meter over havet. Dette er over voksegrensen for aprikoser, men vannet fra den kunstige isbreen gir mulighet for å dyrke erter og andre grønnsaker som gir langt bedre inntjening enn å dyrke havre.

– Chewang Norphel gjør en viktig jobb for oss. Han skaffer oss vann i begynnelsen av vekstsesongen, sier Punchok Namgail (92).

Vi treffer den furete, men spreke 92-åringen foran det store buddhistiske bønnehjulet i Stakmo. Det er tidlig november og de struttende fjellsidene skulle vært belagt med et hvitt snølag.

Mørke fjell

Alt er ikke som før i Ladakh. Fjellene er mørke. Bare på de øverste toppene glitrer det i et tynt, melisaktig snølag. Dette er snøen som skal holde på vannet i området.

Namgail sier han aldri opplevde problemer med tilgangen til vann da han var en ung mann.

– Men som en gammel mann ser jeg nå vannmangel over alt. Tidligere fikk vi vann fra isbreer som ligger høyt oppe i fjellene. Men ikke nå, sier 92-åringen.

Over hele Ladakh-regionen er historien den samme. Isbreene gir ikke like mye vann som før, og folk frykter for framtidens vannforsyning. Eldre i regionen er spurt om sin oppfatning av klimaendringene i Ladakh av miljø- og solidaritetsorganisasjonen Geres.

Endret vekstsesong

Svarene tyder på at bøndene i området opplever store endringer i vekstsesong og at både eple- og aprikosdyrking nå kan skje høyere opp enn før. Til gjengjeld er sommerfuglen eplevikler, som sprer pest på epler og aprikoser, ikke lengre et lavlandsfenomen. Innhøstingen skjer tre uker tidligere enn for et par tiår siden, men det store spørsmålet er hvor lenge vannforsyningen holder.

–80 prosent av bøndene i dette området er avhengige av smeltevann fra de naturlige isbreene. Folk er fullstendig avhengige av smeltevannet. Klimaendringene og global oppvarming gjør at de naturlige isbreene er på retur, sier Chewang Norphel.

Mindre snø

Både Norphel og Geres hevder at det nå faller mindre snø om vinteren enn tidligere. Desto viktigere er det ifølge Chewang Norphel å ta vare på smeltevannet.

– Det er ikke veldig komplisert. Vi leder vannet ut over dalen i begynnelsen av november. De neste fire månedene bygger vi opp en isbre som kan bli 90 meter lang og 30 meter tykk. Her kan vi samle 2 millioner kubikkfot (56,7 millioner liter) vann i løpet av vinteren, sier Norphel.

Fortsetter under bildet

Folk i Ladakh-området i Nord-India er helt avhengige av smeltevannet fra isbreene i Himalaya. Men nå er isbreene på retur. Foto: ScanpixFolk i Ladakh-området i Nord-India er helt avhengige av smeltevannet fra isbreene i Himalaya. Men nå er isbreene på retur. Foto: Scanpix

Begrensning

Men den livgivende og vekstfremmende teknikken har sine klare begrensninger. Metoden avhenger av at de ekte isbreene fortsatt leverer fra seg smeltevann fra toppene.

– Uten tilsig fra de ekte breene, er det ikke mulig å bygge kunstige isbreer, sier Chewang Norphel. (©NTB)

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus