Meny

Anmeldelse av Mette Karlsviks «1-2-Tre», Det Norske Samlaget, 2009, 152 sider

Skriver barnebok om klima

Med «1-2-Tre» debuterer Mette Karlsvik som barnebokforfatter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mette Karlsviks klimabok «1-2-Tre» mister dessverre mye av sitt fokus på miljøvern utover i boka.

Mette Karlsvik

Med boka «1-2-TRE» kommer Mette Karlsvik med sin første barnebok.

 

Hun debuterte i 2005 med «Vindauga i matsalen vender mot fjorden». Denne fikk hun Tarjei Vesaas' debutantpris for. Etter dette har hun skrevet 2 bøker.

(ABC Nyheter): «1-2-TRE» er historien om Asta, Guro og Linnea. Asta får høre at isen smelter og at om ikke mange år vil Snerken, en øy utenfor Kristiansund med bare 13 innbyggere, være under vann.

De setter straks i gang en aksjon for å finne dyr og utstyr til trehytta si, Arken, for de har nemlig lært om Noahs ark, og bestemt seg for å gjennomføre det samme. Det innebærer blant annet å heise en lama opp i trehytta, lage hermetikkbokstelefoner og samle ulike tacosauser.

Sterke jenter

Asta er ei jente med krutt i. Hun gjennomfører alt hun bestemmer seg for, selv om det kan være skremmende for en femteklassing. Guro og Linnea er de eneste andre jentene på Snerken. De har et vennskap med opp og nedturer – men som bestandig består.

Med et lettfattelig språk forteller Karlsvik om tre venninners tiltak mot den skremmende miljøkrisa i løpet av en sommer.

Mister fokus

«1-2-TRE» har blitt en fin bok, men ikke så mye mer enn det. Den setter fokus miljø, men mister dessverre mye av fokuset på miljøvern utover i boka. Etter hvert er det hovedsaklig Astas situasjon som får all oppmerksomheten.

Språket er godt og personlighetene fargerike. Forfatteren er flink til å bruke et variert språk som barn kan forstå, uten at det blir for simpelt. Du kan til enhver tid forestille deg det som skjer.

Familielykke på prøve

I tillegg til miljø retter boka øynene mot noe annet som er like aktuelt som miljøvern. Foreldre som ikke er der for barna sine, selv om de har lyst til det.

Astas mor, Und, ble gravid da hun var 16, og har vært alenemor siden. Hun jobber hardt på Snerkens bacalao-fabrikk, og når hun kommer hjem er hun så sliten at hun bare må sove. Asta tror at for å være en lykkelig familie, burde familien være størst mulig. Derfor begynner hun og vennene å planlegge en fest, slik at Und skal bli sammen med Snikkeren, en snekker.

Mange tråder

Det er hele veien spennende. Noe skjer hele tiden, og det er til tider litt skummelt.

Mot slutten er det for mye som skjer. Når alle sine problemer skal løses på en gang blir det for mange tråder som skal samles.

Selv om boken er skrevet lett forståelig blir det litt for mye å følge med på. Det blir også litt for lite realistisk når absolutt alt går bra til slutt. Bedre blir det ikke av at det blir påstått at klimakrisen egentlig bare var tull av ferjemannen, den samme som fortalte at den var stor og skummel og farlig.

Forfatteren ser ut til å forstå barn veldig godt. Hun setter seg fint inn i hvordan jentene ville følt, uten at de virker for modne for sin alder. Forfatteren viser at barn også har egne tanker og meninger, og skildrer det på en god måte.


Ragnhild Dalslåen går i tiendeklasse ved Froloppvekstsenter i Levanger. Hun er på arbeidsuke i ABC Nyheters redaksjon.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus