KONSERT: Lars Winnerbäck, Oslo Spektrum, Oslo - torsdag 12. november 2009Sangene sikrer seieren

OSLO (ABC Nyheter): Høstens turnéstart har gått litt trått for Lars Winnerbäck. Svineinfluensa i bandet tvang Winnerbäck til å avlyse to konserter i Stockholm forrige uke og to i Arendal og Larvik denne uka.

Men nå er hans mangeårige samarbeidspartner og brettmann Johan Persson friskmeldt igjen, og i Oslo Spektrum torsdag var det få sykdomstegn å spore hos trubadur Winnerbäck og hans band. Det lover godt for konsertene i Tønsberg i kveld og i Bergen lørdag.

Nå kommer Norge

Den 34-årige svensken har vært nasjonalhelt i sitt hjemland siden tidlig i dette tiåret og hyllet som en arvtaker etter Taube og Vreeswijk og omtalt som den nye generasjonens Ulf Lundell.

Her i landet har Winnerbäck likevel vært nokså ukjent utenfor de innerste kretsene, og det er vel strengt tatt først i år, med samleplata «Over Grensen» (spesiallagd for det norske markedet) at han har fått ordentlig fotfeste også i Norge. Noe som også har resultert i at tidligere lekegrinder som Gamla, Parkteatret og Rockefeller – med fortrinnsvis allsangsyngende svensker i salen - på denne turneen er byttet ut med Oslo Spektrum. Med bedre plass også til nordmenn foran scenekanten.

Større format

Men samtidig får spranget til storstua også en logisk mening ved Winnerbäcks kursendring på høstens album «Tänk Om Jag Ångrar Mig Och Sen Ångrar Mig Igen». For etter å ha dyrket det dempede og sørgmodige (halv)akustiske uttrykket på sine siste plater og turneer, har han på årets utgivelse malt med en bredere pensel i et større format flere hakk nærmere stadionrocken, med Kent som en ofte brukt (og naturlig) referanse.

Langt fra alle er glade for denne utviklingen, og noen har snakket om den nye plata som i beste fall et sidespor og i verste fall et blindspor.

Småfamlende start

Spektrum-konserten torsdag ga heldigvis liten grunn til å svartmale framtida, selv om nye låter som «Järnvägsspår», «Kedjebrev», «Jag Får Liksom Ingen Ordning» og «Fribiljett Mot Himlen» alle kom med mye mer lyd og lys enn hva vi er vant med fra den kanten.

Riktignok ga de første tre kvarterene av konserten et noe famlende preg, hvor verken artist, band eller publikum helt klarte å finne balansen mellom den innsmigrende singer/songwriteren og den mer pågående stadionrockeren Winnerbäck.

Så selv om enkeltlåter som «Dunkla Rum» (drev godt), «Om Tiden Vill Ifatt» (uptempo med fine gitar- og felepartier) og «Lång Dag» (dempet, med Winnerbäck på akustisk gitar) varmet og gledet med feler, gitarer og keyboards, var det først da Winnerbäck helt solo meislet ut en røff «Hugger I Sten» med sin nakne elgitar at artist og publikum virkelig fant sammen, i allsang og overstrømmende respons.

Løftet fram sangene

Det var som noe skjedde der og da. Som om Winnerbäck og hans band Hovet fikk det løftet de trengte og sangene den plassen og glansen de fortjener. Og uten at siste halvdel av konserten nødvendigvis kan plasseres i den lettvindte greatest-hits-herfra-og-inn-båsen, ble den eminente låtskriveren Lars Winnerbäck alt mer tydelig etter hvert som konserten skred fram.

Kanskje er det bare så enkelt som at Winnerbäcks melodiøse og lyriske åre er så sterk at den i lengden blir vanskelig å verge seg mot? I hvert fall hadde de om lag 2500 tilskuerne for lengst kastet sine reservasjoner og utpekt Winnerbäck som vinner da slutten nærmet seg med medrivende «Kom Ihåg Mig/Solen I Ögonen».

Overbevisende slutt

Og da Winnerbäck i duett med Anna Stadling skapte gåsehud med sin svenske superhit «Om Du Lämnade Mig Nu», var det til publikums glede bare en hypotetisk problemstilling. For den virkelige slutten kom først to ekstraomganger seinere, rammet inn av energiske «Elden», smellvakre «Elegi» og episke «Söndermarken» i versjoner verdig en vinner.