Leger uten grenser:Forventer samme behandling
<pNorsk media har den siste uken holdt tett om kidnappingen av den norske journalisten Pål Refsdal. Leger uten grenser synes det er strålende at media nå har tatt denne debatten.</p
(ABC Nyheter): Ambassaden i Kabul ble fredag 6. november klokken 13.10 oppringt av en norsk mannlig journalist som opplyste at han hadde blitt kidnappet i det østlige Afghanistan, på grensen til Pakistan, opplyser UD i sin pressemelding.
Norsk presse, inkludert ABC Nyheter, har hatt kjennskap til saken, men latt være å omtale den etter forespørsel fra UD.
- Vi er svært glade for at norsk media tar opp debatten om at spesielle hensyn må telle i kidnappinger, sier programsjef i norske Leger uten grenser Dag Horntvedt til ABC Nyheter.
Les også: Norsk journalist løslatt etter kidnapping
Han viser til at kidnappinger av hjelpepersonell som regel raskt blir kjent i media, både nasjonalt og internasjonalt, men at det kan vanskeliggjøre prosessen med å få dem satt fri, samt skape usikkerhet hos de pårørende.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Når det gjelder kidnappinger er vår erfaring at man som regel er best tjent med taushet, sier han.
- Vanskeliggjør frigjøring
De siste internasjonale sakene der mediene har vært tause om kidnappede journalister er kidnappingen av New York Times-journalist David Rohde. Rohde ble kidnappet av Taliban utenfor Kabul 10. november 2008 og ble holdt i fangenskap fram til han rømte 19. juni 2009. Gjennom hele perioden Rohde var i fangenskap, holdt pressen tett om kidnappingen etter oppfordring fra Rohdes redaktører i The New York Times.
Også ved kidnappingen av den kanadiske journalisten Melissa Fung i oktober i fjor holdt mediene tett.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenHorntvedt forteller at erfaringene fra Leger uten grenser internasjonalt er at en massiv mediedekning kan gjøre det vanskelig for myndighetene eller organisasjoner som forhandler med kidnappere, å få fram et klart budskap. Han sier at han kjenner til saker hvor dette helt klart har vanskeliggjort frigjøringen av kidnappet helsepersonell, men han ønsker ikke å si hvilke saker det gjelder av hensyn til de involverte.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Et problem med mediedekning er at de sprer annen informasjon enn det forhandlerene ønsker å formidle til kidnapperne.
- Forventer dere nå at norske medier vil holde tett neste gang en hjelpearbeider blir kidnappet?
- Ja, vi forventer at vi kan inngå i en dialog med dem om hva som er best for dem det gjelder, sier han.
- Stor risiko for kidnappinger
De gangene Leger uten grenser-arbeidere har blitt kidnappet, både nasjonalt og internasjonalt, har det løst seg på beste måte; uten at noen har kommet til skade. Men de ser på kidnapping som en stor risiko i flere av de områdene de arbeider i.
- Det gjelder særlig i Afghanistan, Pakistan, Somalia, Darfur og Tsjad. I sistnevnte land er også den siste kidnappingen som jeg kjenner til, forteller Horntvedt.
Han viser til at en hjelpearbeider som jobber for den Internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) bla kidnappet øst i Tsjad, nær grensen til Sudan, denne uken.
Artikkelen fortsetter under annonsenLaurent Maurice, som er fra Canada, var i området for å evaluere høstens avlinger. Han hadde stoppet for å tilbringe natten i landsbyen Kawa, der ICRC støtter et helsesenter, da han ble tatt til fange av væpnede menn ved nitida mandag kveld, skriver Røde Kors i en pressemelding.
Det er bare litt over to uker siden kidnappingen av en annen ICRC-medarbeider, Gauthier Lefevre, vest i Darfur, nær grensen til Tsjad. Lefevre er fortsatt ikke kommet til rette.
Antall angrep på hjelpearbeidere har økt betydelig de siste årene, og i fjor ble flere hjelpearbeidere enn FN-soldater drept i tjeneste.
– Bare i fjor ble 260 hjelpearbeidere drept, kidnappet eller alvorlig såret. Det er det høyeste tallet som noen gang er registrert, sa Kari Solholm, generalsekretær i FN-sambandet til NTB tidligere i år.
- Nøytraliteten beskytter
Den viktigste strategien til Leger uten grenser er å kommunisere til kidnapperne, lokale samarbeidspartnere og til folk i området generelt at de er helt nøytrale og bare er der for å hjelpe.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Vår nøytralitet er vår beste beskyttelse.
- De som har blitt holdt i fangenskap i lengre tid har ofte sagt at mediedekningen om dem har hjulpet med å holde motet oppe, hvor mye vekt mener dere at det skal ha i vurderingen om taushet?
- Det er særlig i den viktige første tiden det er best med minst mulig mediadekning. Når det gjelder kidnappinger som varer i lengre tid, må det selvsagt hele tiden være en vurdering av hva som er best for å få personen frigjort.
Artikkelen fortsetter under annonsenIkke taushet i nye medier
I saken om Pål Refsdal ble kidnappingen omtalt på noen perifere blogger og mikroblogger internasjonalt. Denne Twittermeldingen var den første som omtalte kidnappingen. Den var fra bloggen PoliNews International – News Coverage of Politics, Conflicts & Wars . Også andre har tvitret om det. Men Leger uten grenser har ingen spesifikk strategi for å stoppe den typen dekning.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Det er klart at i den nye mediehverdagen så er det veldig vanskelig å holde totalt lokk på ting, men det er den store pressen som fortsatt har den største innflytelsen og dermed også fortsatt er viktigst i slike saker, mener Horntvedt.
Det var i dette området, Kunar-provinsen, som er en av Afghanistans farligste, at Pål Refsdal ble kidnappet: