Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Han vant nobelprisen i fysikk i 2003 for sitt arbeid med disse materialene, som gjør det mulig å overføre elektrisitet uten motstand ved svært lave temperaturer. Han delte prisen med britiskamerikanske Anthony Leggett og russiskamerikanske Alexei Abrikosov.
Men Ginzburgs vitenskapelige karriere hadde nær fått en brå slutt i 1944, da han giftet seg med en kvinne som var mistenkt for å ha planlagt å drepe diktatoren Josef Stalin. Ginzburg tilhørte en jødisk familie, og antisemittismen blomstret på denne tiden i Russland.
– Jeg kan bare gjette hva jeg risikerte på denne tiden, skrev Ginzburg senere i en artikkel bestilt av de svenske nobelpristildelerne.
– Prisen kunne ha blitt svært høy, men jeg tror jeg ble reddet av hydrogenbomben, tilføyde han.
Vitalij Ginzburg samarbeidet senere med blant andre Andrej Sakharov om utviklingen av denne typen atomvåpen. Han fikk sparken fra prosjektet i 1951, men ble tatt til nåde igjen etter Stalins død i 1953 og var senere aktiv i det offentlige liv i Sovjetunionen. (©NTB)
