«Fordel med kamera og calling»

Frykt for flyktninger fra DDR utløste hektisk aktivitet i UD høsten 1989, Løsningen var video og callinganlegg ved inngangsdøra. Illustrasjonsfoto: Scanpix
Frykt for flyktninger fra DDR utløste hektisk aktivitet i UD høsten 1989, Løsningen var video og callinganlegg ved inngangsdøra. Illustrasjonsfoto: Scanpix

<pEn måned før Berlin-murens fall: «ved 8-tiden anmodet 6-7 DDR-borgere om å få tilflukt i den norske ambassadens lokaler. Sjåfør Tangen svarte at han ikke kunne slippe dem inn». </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Én måned før Muren falt i 1989 ville det norske Utenriksdepartementet (UD) bygge en egen «mur» for å holde DDR-flyktninger borte fra den norske ambassaden i Berlin, viser hemmeligstemplede dokument som ABC Nyheter har fått tilgang til.

I denne saken kan du lese at daværende utenriksminister ikke husker affæren. Under finner du meldingen og UDs respons:

Fortrolig melding nr 10022 fra Berlin (DDR) 05. oktober 1989 klokken 15.00 med tittel:

«Økt risiko for "ambassadeokkupasjoner". Anmodning om installasjon av ytre videokamera samt callinganlegg».

Og teksten:

«Siden den vest-tyske representasjonen i Øst-Berlin også er stengt (siden 8. august) for publikum er det grunn til å frykte at andre vestlige ambassader i tiden fremover er mer utsatt enn tidligere».

«Etter stengetid, ved 8-tiden, anmodet 6-7 DDR-borgere ved hovedinngangen til ambassadebygningen i Otto-Grotewohl-Strasse om å få tilflukt i den norske ambassadens lokaler. Sjåfør Tangen svarte at han ikke kunne slippe dem inn, men ville orientere overordnet. Da charge d'affaires A.I. Resaland ca. 5 minutter senere sammen med sjåfør Tangen gikk ned for å snakke med dem, hadde de forlatt inngangen, som nå var bevoktet av en politimannn. Ved lignende episode i kontortiden ville uønsket opphold i ambassadens lokaler vanskelig kunne forhindres.

Ambassaden har ikke, i motsetning til andre vestlige ambassader, et ytre videokamera samt callinganlegg som muliggjør "screening" før besøkende slippes inn i ambassadens resepsjon. Selv om slikt utstyr ikke kan eliminere risikoen for "ambassade-okkupasjoner", vil det gi en bedre mulighet til å kunne forhindre dem. Hvis utreisevillige DDR-borgere skulle nekte å forlate resepsjonen vil ambassaden (...) etter kort tid p.g.a. lite resepsjonslokale, måtte installere dem i sjåfør/ vaktmesterleiligheten, som ligger vis-a-vis. Ambassaden vil på bakgrunn av ovennevnte forhold se det som en fordel om ytre videokamera samt callinganlegg ble montert, og ber departementet vurdere saken».

Utløser hektisk aktivitet

Meldingen utløser hektisk aktivitet og et notat den 6. oktober fra 3. politiske kontor i UD stemples «Haster»:

«Kontoret vil i denne situasjon peke på følgende:

a) Fra norsk side har man når det gjelder spørsmålet om å gi asyl i norske ambassader til borgere av vertslandet, tradisjonelt basert seg på at dette i første rekke skal komme på tale i de tilfelle hvor vedkommende asylsøker befinner seg i stor fare.

I den foreliggende situasjon synes det av politiske og humanitære grunner hensiktsmessig å legge en mindre restriktiv holdning for dagen. Skulle øst-tyske asylsøkere makte å trenge seg inn på norsk ambassadeområde i Berlin og nekte å forlate dette, bør man således søke andre utveier for å løse problemet enn avvisning - (jfr. i denne forbindelse bl.a. den kritikk som oppsto av den danske ambassades håndtering av en tilsvarende situasjon i Berlin for en tid tilbake).

b) På den annen side bør man gjøre det som er mulig for å gardere seg mot at en slik situasjon skal oppstå ved Norges ambassade. 3. politiske kontor foreslår derfor at man snarest mulig følger opp ambassaden i Berlin sitt forslag om å innstallere bedre kontroll med resepsjonen. Kontoret foreslår videre at Fellesavdelingen/ Kontoret for SSB i samråd med ambassaden i Berlin vurderer eventuelle ytterligere tiltak med sikte på å sikre uønsket inntrengning på norsk ambassadeområde i Berlin».

Les også: Ville bygge egen «mur»

Notat påføres en rekke håndskrevne beskjeder. Ekspedisjonssjef Kolby skriver den 6. oktober også:

«Vi bør ta stilling til hva vi skal gjøre når situasjonen oppstår, men det må være klart at ambassaden ikke uten UD's samtykke kan tilkalle politi og få fjernet personer som har maktet å trenge seg inn i ambassaden».

Utenriksråd Helge Vindenes følger opp den 9. oktober:

«Enig i etablering av ytre videokamera samt callinganlegg. Jeg er også enig i eksp.sjef Kolbys påtegning nedenfor. Ambassaden bør heller ikke på annen måte enn ved tilkalling av politi bortvise personer som har kommet inn og ber om å få bli. Kontakt med UD om slike eventuelle saker må tas umiddelbart, og ambassaden nøye seg med å meddele eventuelle slike personer at disses sak er forelagt Oslo. Spørsmålet om bortvisning eller ikke må m.a.o. avgjøres av Oslo i event. enkelttilfeller».

«Diskutert med ministeren»

Notatet og meldingen vises statssekretær Helga Hernes som skriver samme dag:

«Tilbake til u-råd Vindenes. Meldingens tekst diskutert med umin».

Eget fortrolig skriv sendes den 10. oktober til ambassaden i Berlin:

«I lys av den økte risiko for "okkupasjon" av den norske ambassade av utreisevillige DDR-borgere, meddeles at DDR-borgere som er kommet inn på ambassadens område eller ønsker å komme inn, ikke skal avvises uten at deres sak er blitt forelagt UD og nærmere instruks innhentet herfra.

Eventuelle henvendelser og annen pågang om asyl fra DDR-borgere (overstrøket tekst: som ikke befinner seg på ambassadeområdet), skal umiddelbart innrapporteres til UD med alle relevante opplysninger.

Når det gjelder spørsmålet om installasjon av ytre video-kamera samt callinganlegg, vil UD komme tilbake til dette så snart som mulig».

Sjekker med andre land

Den 11. oktober skriver avdelingsdirektør Arnt Rindal et fortrolig notat om hvordan andre land håndterer et eventuelt flyktningeproblem.

Vest-Tyskland har stengt sin representasjon i Øst-berlin for øst-tyskere, men ber andre land ta kontakt hvis østtyskere søker asyl. Nederland har sendt instruks om at eventuelle asylsøkere skal aksepteres. Sverige mottar «i prinsippet ikke ... asylsøkere på ambassadene».

«...gjennom en nylig ombygging er den svenske ambassade i Berlin nå vanskelig å trenge inn i. Stockholm har ikke sendt noen spesiell instruks til ambassaden i Berlin, og ambassaden har ikke bedt om spesielle forholdsordrer».

«København har ikke sendt noen nylig særskilt instruks til ambassaden i Øst-Berlin. Etter en uheldig episode i Øst-Berlin da ambassaden overleverte asylsøkere til øst-tysk politi, gikk det for et års tid siden instruks til alle danske ambassader om at dersom andre lands statsborgere kom inn på ambassaden og ikke frivillig ville forlate den, så skulle de ikke sendes ut mot sin vilje før instruks fra UD var innhentet».

Kolby får notatet tilbake og den 11. oktober skriver så Vindenes «jfr senere utvikling» og returnerer det nok en gang til Kolby som skriver 12. oktober:

«Vises fellesavdelingen for oppf. når det gjelder videokamera og calling. Instruks med forholdsordre for behandling av asylsøkere er sendt».

Jon Blaalid skriver den 12. oktober: «byråsjef Lilleløkken tok umiddelbart avgjørelse om å stille seg positivt. Amb. innhenter nå prisnivå».

Les også: UD stanset forsvarsministeren

16. oktober SSB (som er UDs interne tekniske serviceavdeling og med Lilleløkkens initialer):

«Kf. med Tresselt om saken (senest 13.10). Har også kf. med SBED (det som nå heter Statsbygg, red. anm.) som vil betale hvis 100.11.6 ikke klarer det. Innkjøpet kan følgelig gjøres omgående etter godkjenning av beløpet. Tresselt har kontaktet sin ambassade, så nå bare avventes svar!»

Den nylig tiltrådte ambassadøren Per Tresselt skriver den 16. oktober:

«Amb har bedt et ansett elektronikkfirma i Vest-Berlin om å gi et differensiert anbud på forskjellige kvaliteter, typer osv».

Sendes så frem og tilbake til ulike teknisk tilknyttede personer, før Lilleløkken til slutt skriver den 27. november, to og en halv uke etter Murens fall:

«Saken foreløpig stilt i bero».

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus