Rocket to earth

Best kjent under artistnavnet Rockettothesky. Jenny Hval debuterer som forfatter.
Best kjent under artistnavnet Rockettothesky. Jenny Hval debuterer som forfatter.

<pJenny Hval tar forestillingene om kvinnenaturen til det ytterste i sin bokdebut.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Jenny Hval

Født: 11 juli 1980

Yrke: Musiker, forfatter, journalist.

Kjent som musiker under navnet Rockettothe sky. Har gitt ut albumene «Medea» og «To sing you apple trees».

Aktuell med: Romanen «Perlebryggeriet»

Inpirert av blant annet:

Kathy Acker, Kate Bush, Patti Smith og Helène Cioux.

Jenny Hval på MySpace.

Det råtner på alle kanter nå. Jenny Hval snufser i kulda mens hun går gjennom gatene i Oslo. Gult høstløv tråkkes ned til det blir brunt og vassent i det kalde regnet. Hun slår opp jerndøra til forlagshuset. Der møter vi henne.

ABC Nyheter klemmer en sval hånd. Vi er bare de første i en lang rekke samtaler med journalister Jenny Hval skal ha denne morgenen.

Forråtnelsesprosess

Hun er best kjent som sanger og låtskriver under navnet Rockettothesky. Nå har Jenny Hval funnet et mer jordbundet uttrykk i sin debut som forfatter.

Dramaet i «Perlebryggeriet» utvikler seg som en forråtnelsesprosess. Det handler om Johanna fra Norge som flytter til Australia og inn i et to-kvinners-kollektiv i et gammelt bryggeri. Når kvinnene slår rot i fabrikkslokalene tar også naturen over. Kvinnene vokser sammen med hverandre, og med huset.

Feminisme og mystikk

Som artist har Hval lenge hatt en fot i feminismen. Med «Perlebryggeriet» har hun nå gjort de feministiske temaene konkrete, poetiske og litterære.

- Naturen innvaderer huset. Det blir vått og mosegrodd. Det vokser opp sopp og råtner. Dette er assosiasjoner som har blitt forbundet med kvinner. Det som lekker, en slags rotten ting i menneskeheten, sier Hval.

Hun har forsøkt å åpne opp en dør til en verden forestillingene om kjønnene skaper.

- Av kjønnsstereotypiene oppstår det skjulte verdener av personlige assosiasjoner. Utrolig mange verdener ligger under disse dagligdagse oppfatningene man har av menn og kvinner. Jeg måtte forstå hva som skjer på det metaforiske planet. Hvis kvinnekroppen i en naturlig verden får en helt konkret form, sier Hval.

Kvinnen og naturen

I «Perlebryggeriet» møter vi to kvinner og en mann. Johanna, eller Jo, som hun kalles i boken studerer biologi på universitetet. Romvenninnen Carrall har nærmest forplantet seg i leiligheten der hun ligger og leser trashy romantiske romaner. De to kvinnene får et forhold til forfatteren som bor i naboleiligheten. Det skaper sjalusi, men også fellesskap.

- Kvinnen har alltid blitt forbundet med natur. Hun settes i motsetning til mannen. Mannen er kultur og kvinnen er natur. Det har jeg gjort veldig virkelig her. Jeg tar mytologien om kvinnen og setter den inn i et hus. Jeg gjør det til en slags kokong eller romstasjon, forklarer forfatteren.

- Det råtne er nær deg når du ser det

Selv om det er som musiker vi fra før kjenner Jenny Hval er det forfatter hun har utdannet seg til. Hun forklarer at det for henne går ut på noe av det samme. Hval har studert litteraturvitenskap på Blindern, gått på Aschehougs forfatterskole og studert skrivekunst i Australia. Det var i Australia at forråtnelsesprosessen i «Perlebryggeriet» begynte.

- Jeg bodde i en del råtne hus i Australia. Mugg og sopp gjorde sitt. Det er fascinerende med ting som råtner. Du trenger ikke ta på det fordi det tar på deg på en måte. Det er nær deg bare ved at du ser på det. Det var jeg veldig fascinert av. Det er som å stå ved et stup og ønske å hoppe. Det er en del av deg som vil samtidig som en del av deg holder tilbake. Parallellt med å bo i disse mugne husene leste jeg om kvinnekroppen i teorien, forteller Hval.

Hun er selv litt overrasket over at det ble en roman.

- Jeg tror fremdeles ikke at jeg skal skrive romaner, men jeg har vel gjort det, sier forfatteren.

Å skrive på norsk

Som låtskriver er Jenny Hval vant til å tenke og skrive på engelsk. Det er også fra den engelskspråklige verden at hun henter det meste av sine kulturelle impulser. Som forfatter er hun blant annet influert av den eksperimentelle stilen til feministen og forfatteren Kathy Acker.

- Veldig mye fiksjon jeg har lest har vært på engelsk. Det gjelder også filmer, tv-serier, bøker og musikk. Da har jeg sett at alt er mulig. Alt har sitt eget liv på engelsk. I allefall føles det sånn om man er en musikknerd som jeg alltid har vært, sier hun.

Prosessen med «Perlebryggeriet» begynte også på engelsk.

- Jeg har vel skrevet siden jeg kunne bokstaver, men jeg begynte å skrive seriøst i Australia. Der måtte jeg skrive på engelsk, og det ble forløsende fordi jeg kunne skape en ny versjon av meg selv med det andre språket. I tillegg følte jeg at jeg kunne skrive ting som ble banalt på norsk. Også deler av romanen var først på engelsk, men etter hvert begynte jeg å oversette det til norsk. Da ble det mer romanaktig, men det handler nok ikke bare om språket, sier Hval.

Det norske språket satt andre krav til henne enn det engelske, forteller hun.

- Jeg oppdaget at jeg måtte skrive setningene annerledes. Det ble oppstyltet på norsk. Kanskje er det fordi jeg er en strengere kritiker på norsk, sier hun.

Å oppdage en roman

Mens «Perlebryggeriet» begynner ganske tradisjonelt som roman vever den seg etter hvert inn i en surrealistisk drømmeaktig virkelighet. Fortellingen må gradvis vike for et poetisk språk som tar over. Det tok tid før forfatteren selv forstod hvor teksten var på vei.

-Jeg ville skrive noe som gikk fra en sjanger til en annen gradvis. Det er lettere å flyte på lyder og rytmer på engelsk. På norsk har jeg en vilje til å forstå, og dermed kunne jeg gå lenger inn i både formen og tematikken. Det å prøve å forstå hva jeg gjorde syntes jeg var verdt å gå inn i. Da skjedde det noe veldig fint i skrivearbeidet. Ironisk nok dukket det da opp en del veldig improvisatoriske passasjer som gikk i dybden på det jeg hadde skrevet. Det kom nesten til sist i skriveprosessen at jeg begynte å skjønne hva det betydde for teksten, sier Hval.

Hun forteller at hun lang ut i skriveprosessen skrev notater der hun spurte seg selv hva hun ville si.

- Det var passasjer jeg ikke ville kutte, men jeg skjønte ikke hvorfor før mot slutten, sier forfatteren.

Ønsker du at boka skal ha en politisk påvirkning eller bruker du kun feminismen her som en vei inn i litteraturen?

-Jeg tror ikke at man kan få bare det ene eller det andre, hvis det hadde vært sånn hadde ikke litteraturen vært spennende og mangfoldig. Jeg vet med meg selv at jeg ikke kan lese en bok uten å få mange budskap. Metaforene er det politiske budskapet i boka. Det er ikke noe jeg kan forklare i en setning eller i et intervju. Jeg tror at det politiske er i det poetiske, sier Hval.

Du har ventet lenge med å gi ut bok til debutant å være. Har det vært viktig for deg å modne som forfatter før du debuterte?

- Jeg tror at jeg hadde ikke så lyst til å utgi en roman med mindre jeg ikke kunne gå dypt i kjernen av det jeg holdt på med. Jeg har skrevet to lange tekster som jeg ikke har publisert og det skal vi alle være glade for. Det er ekstremt viktig for meg å ha noe å si. Dette er et prosjekt som for meg er veldig stort og graver seg inn i en kjerne av det jeg driver med, sier forfatteren.

Baklogg Søndagsintervjuet:

Med prinsipper - Krimforfatter Jørgen Gunnerud

Lykkelig som gammel - Jan Erik Vold

I skyggen av generalen - Filmskaper Natalia Almada

- Nazisoldatene var normale - Forfatter Uwe Timm

Slaughters rykte - Krimforfatter Karin Slaughter

Kanskje kommer Jesus - forfatter Lars Husum

Verdens snilleste mann? - Stig Sæterbakken

Litt sånn som Dylan - Pedro Carmona-Alvarez

Hyllet, men ikke kjent - Arne Lygre

Det viktigste spørsmålet - Monica Isakstuen Stavlund

Hard mot de harde - Nina Owing om valgkampjournalistikk

Høstens Flammer - Bendik Wold og Nils-Øivind Haagensen

Å oversette en skjebnessymfoni - Kjell Olaf Jensen om Irene Nemirovsky

Månenerver - Johan Harstad om månelandingen

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus