Spillesyk Olava

- Etter mye studiojobbing i høst er jeg blitt veldig spillesyk og gleder meg voldsomt. Men med unntak av de to «Hjernen er alene»-konsertene med deLillos i desember og at jeg blir med på konserthyllesten til Tom Waits på 60-årsdagen hans 7. desember, blir torsdagens opptreden den eneste før vinter-turnéen, bekrefter den 28-årige Lillehammer-jenta.

Og røper samtidig at hun på Grefsenkollen vil presentere (trolig) seks nye låter fra hennes kommende album, som ventes i februar.

- Nja, datoen er vel ikke helt spikret. Men vi er nesten helt ferdige i studio i hvert fall, så sånn sett skulle vi klare februar. Selv om det nesten vanskeligste gjenstår, svarer Ingrid Olava og staver stikkordet «tracklisting» på hva dette aller vanskeligste er.

- Det er nesten bare tull å tenke på slikt, nå som så mange laster ned enkeltlåter, ler Ingrid Olava litt unnskyldende. Men forter seg med å presisere at for henne er det likevel ikke tull, men alvor.

- Jeg tenker album, og da er rekkefølgen viktig. Låtene må passe sammen og bygge den stemningen man ønsker. Dessuten tror jeg faktisk at det er mange som tross alt syns slikt er viktig og gøy!

Jobber med Frode igjen

Blir det februar for Olavas nye album, vil det være snaue to år etter den bejublede debuten «Juliet’s Wishes». Som på den forrige er Madrugada-bassist Frode Jacobsen produsent også på den nye, denne gangen med hjelp fra Alex Kloster-Jensen og Ingrid selv .

- Noen av sangene på den nye ble skrevet mens vi jobbet med «Juliet’s Wishes», blant annet mens vi mikset plata i Los Angeles. Frode hørte noen av dem, likte det han hørte og det føltes naturlig å fortsette samarbeidet, forklarer Ingrid Olava og vifter vekk spørsmålet om samarbeidet som ikke ble forlenget, om overgangen fra plateselskapet EMI til Universal, som «helt udramatisk».

- Vi vurderte forskjellige muligheter, og da det var et par punkter i avtalen med EMI vi ikke ble enige om, så endte vi med Universal. Eller egentlig ikke helt. Har nemlig startet egen label, slik at plata lisensieres til Universal, sier Ingrid og stråler energisk når hun røper at den egne etikketten heter Daring Viola.

- Gjett hva du får dersom du stokker om litt på bokstavene, smiler hun fornøyd og tillegger: - Det er litt barnslig, men det er litt moro óg!

Tynnslitte følelser

Hvor «nesten ferdig» plata egentlig er, sår hun selv litt tvil om. Førstesingelen «Warrior Song» er allerede ute og nestesingelen «The Guest» venter rundt hjørnet. Og resten av sangene ligger også på tape og kan sikkert kalles ferdige. Men ikke mer ferdige enn at det sikkert går an å gå inn i studio og gjøre noen justeringer her og der. Eller kanskje like gjerne spille inn en låt på nytt?

- Uten at det blir riktig å kalle musikken røff, har vi gått for en litt livepreget lyd. Og når du jakter på øyeblikkene på en slik måte, skjer det gjerne ting. Men jeg merker at følelsene begynner å bli litt tynnslitte, med hensyn til å vurdere ulike versjoner og detaljer, innrømmer Ingrid. Hun opplyser at plata er spilt inn med bandmedlemmene Erland Dahlen og Jo Berger-Myhre som støtte til hennes piano og orgel, og med strykere på noen kutt som Lars Horntveth har tatt ansvaret for.

- Det er blitt veldig lite gitar på skiva. Riktignok har jo Alex også vært med i studio, men gitarene hans forsvant i miksen, ler Ingrid Olava og tilføyer at plata er blitt ganske mørk.

- Jeg får legger skylda på Frode, siden noen av låtene er skrevet i dur!

Må strippe til solo

Uten å overdrive den musikalske forskjellen, hevder Ingrid at prosessen på mange måter har vært stikk motsatt på hennes to plater. Mens den første var basert på hennes soloarrangementer ved pianoet, er denne i større grad blitt til sammen med de andre musikerne.

- På «Juliet’s Wishes» ble jobben å transformere mine soloarrangement til å passe band, mens jeg denne gangen må strippe bandkonseptet ned til soloarrangementer. For det er noe spesielt å framføre låter helt alene ved et piano, og jeg vil jo gjerne være i stand til å gjøre det også med disse låtene!