Hun kan bli Karadzic' hodepine

(ABC Nyheter): De satt i samme presidentskap under krigen i Bosnia-Hercegovina fra 1992 til 1995, og ble begge tiltalt av den internasjonale straffedomstolen i Jugoslavia (ICTY) i Haag.

Men når de måtte svare for sine handlinger, valgte de motsatt strategi. Mens Radovan Karadzic gikk under jorden, valgte Biljana Plavsic å samarbeide.

2001 skapte hun sensasjon på Balkan da hun overga hun seg til Haag-domstolen.

Der tilsto hun forbrytelser mot menneskeheten, og ba «uskyldige ofre» i krigen om unnskyldning. Det kommer aktoratet i Haag til å bruke for alt det er verdt i saken mot Radovan Karadzic.

- Støtter aktoratet

- Plavsic og Karadzic var to av tre kjernemedlemmer i det bosnisk-serbiske presidentskapet i 1992. Presidentskapet var da øverstkommanderende for de bosnisk-serbiske styrkene. Tilståelsen til Plavsic styrker troverdigheten til mange av påtalemyndighetens faktiske påstander i saken mot Karadzic, sier Morten Bergsmo til ABC Nyheter. Han er forsker ved Fredsforskningsinstituttet, PRIO, og tidligere rådgiver ved Haag-tribunalet.

Plavsic ble dømt til 11 års fengsel, som ble sonet i Sverige. I september ble hun løslatt på prøve, og i forrige uke begynte Biljana Plavsic (79) pensjonisttilværelsen i Beograd.

Hjemme i Serbia ble hun tatt imot av nasjonalisten Milorad Dodik, som nå er statsminister i Republika Srpska i Bosnia-Hercegovina.

- Etnisk rensing var «naturlig»

For å forstå Plavsic rolle, må vi tilbake til tida før krigen.

Mot slutten av 1980-tallet mistet kommunistpartiet gradvis grepet om Jugoslavia.

Overgangen til demokrati førte til en oppblomstring av nasjonalisme både hos serbere og kroater. Plavsic og Karadzic gikk begge inn i politikken og var med på å etablere Det demokratiske serbiske partiet (SDS).

Da krigen i Bosnia-Hercegovina var et faktum i 1992, forsvarte de begge to bruk av etnisk rensing.

Den bosnisk-serbiske propagandaen brukte sterke virkemidler. På et bilde kysser Plavsic den beryktede krigsherren Zeljko Raznatovic «Arkan», mens hun tråkker over liket av en død bosnisk muslim.

Hun ble kjent som Serbias «jernkvinne», og mente etnisk rensing var et «naturlig fenomen» og ikke en krigsforbrytelse.

Støttet ekstremister

Professor Svein Mønnesland ved Universitetet i Oslo sier Plavsic sto i nær kontakt med de verste krigsforbryterne på serbisk side.

- Plavsic tilhørte kretsen rundt Karadzic. Hun var en veldig ekstrem nasjonalist, og hadde nær kontakt med Vojislav Seselj, sier Mønnesland til ABC Nyheter.

Seselj var på 1990-tallet leder for flere paramilitære grupper som ifølge tiltalen begikk grusomheter i Bosnia-Hercegovina.

Han var en tidligere støttespiller for president Slobodan Milosevic, men brøt med ham da Milosevic gikk med på en fredsavtale i 1993.

Innhentet av fortida

Ifølge dommen fra Haag-tribunalet, var Plavsic en del av den bosnisk-serbiske presidentskapet fra 1992. Våren 1992 begynner en systematisk etnisk rensing av ikke-serbere fra store deler Bosnia-Hercegovina. For dette formålet bidro Plavsic med å mobilisere og å bevæpne paramilitære grupper fra Serbia. Under rettsaken innrømte Plavsic å ha delta i forfølger av ikke-serbere i 37 regioner i Bosnia.

Forfølgelsene kan ifølge Haag-domstolen betegnes som et folkemord. Mens Radovan Karadzic var den øverste serbiske lederen i Bosnia-Hercegovina, samarbeidet han tett med Plavsic helt fram til Dayton-avtalen fikk en endelig slutt på krigen i 1995. Så gikk de hver sin vei.

Etter krigen ble Karadzic ettersøkt for krigsforbrytelser og gikk under jorden. Plavsic ble valgt til leder for Republika Srpska, før fortida innhentet henne.

I 2001 fikk hun kjennskap til at Haag-domstolen hadde utarbeidet en tiltale mot henne, som blant annet inneholdt et punkt om folkemord.

Morten Bergsmo sier Karadzic og Plavsic var nære samarbeidspartnere som valgte å gå forskjellige veier.

- De samarbeidet svært nært under krigene i Bosnia-Hercegovina i perioden 1992-1995. Senere gikk de noe ulike veier. Plavsic valgte til slutt å samarbeide med tribunalet. Hun har sonet sin straff og nyter nå frihet gjennom prøveløslatelse. Karadzic gikk under jorden og ble først fremstilt for tribunalet den 31. juli 2008, 16 år etter at noen av de mest alvorlige overgrepene ble begått, sier Bergsmo.

Innrømmet skyld

Plavsic nektet for folkemord, men endret deretter oppfatning. I en uttalelse sa hun:

- Jeg har nå kommer til den oppfatning og aksepterte det faktum at tusenvis av uskyldige mennesker ble ofre for en organisert, systematisk kampanje for å fjerne muslimer og kroater fra områder som serbere la krav på.

Plavsic hevdet videre at hun selv var overbevist om at den etniske rensingen handlet om overlevelse og selvforsvar.

Samtidig innrømmer hun at det bosniske lederskapet førte en politikk som gjorde uttalige uskyldige mennesker til ofre. Innrømmelsene førte til at aktoratet i Haag fjernet punktet om folkemord fra tiltalelista.

Det er ennå ikke klart om Plavsic vil bli bedt om å vitne i rettsaken mot Karadzic.

Spørsmålet er om Biljana Plavsic vil holde fast ved sin anger, også på frifot.

Ifølge BBC er det serbiske folket delt i synet på Plavsic og Serbias rolle under krigene på Balkan mellom 1991 og 1995. Skepsisen til Haag-domstolen er også sterk.

Kan påvirke sine landsmenn

Morten Bergsmo tror Plavsic kan endre serbernes oppfatning om sin egen fortid, dersom hun selv ønsker.

- Plavsic kan påvirke serbisk opinion i stor utstrekning dersom hun ønsker det. Hun kan bidra til forsoning dersom hun legger seg på en moderat linje hvor hun viser vilje til å konfrontere noen ubehagelige aspekter ved krigene på 90-tallet. Men hun kan også forsterke den utbredte fornektelsen som finnes, særlig blant serberne.

- Jeg håper hun har nådd et punkt i livet hvor hun legger avgjørende vekt på det som samler menneskene i Bosnia-Hercegovina og det tidligere Jugoslavia. Valget er hennes, sier Bergsmo.

Svein Mønnesland tror Plavsic vil bli brukt av nasjonalistiske krefter i Serbia.

- Jeg har ikke noen tro på at hun kan virke modererende. Hun har i etterkant uttalt seg negativ både om domstolen og fengslingsforholdene. Hun kommer nok til å bli brukt i det nasjonalistiske programmet, sier Mønnesland. Tirsdag møter Karadzic i retten for første gang i Haag.

Blant punktene han trolig må svare for, er innrømmelsene til sin tidligere samarbeidspartner.