- Pressen har hatt sugerør inn til politiet

<strong>KRTIKK:</strong> Forsvareren til den lommemann-tiltalte, Gunhild Lærum, gikk hard ut mot både pressen og lekkasjene til pressen i sin inneldningsprosedyre.Foto: Scanpix
KRTIKK: Forsvareren til den lommemann-tiltalte, Gunhild Lærum, gikk hard ut mot både pressen og lekkasjene til pressen i sin inneldningsprosedyre.Foto: Scanpix

<pForsvareren til den Lommemann-tiltalte gikk hardt ut mot politi og presse. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Lommemannsaken

* Politiet mener én mann, «lommemannen», har forgrepet seg på nærmere 160 gutter siden 1970-tallet.

* Mannen skal blant annet ha klippet vekk fôret i bukselommene sine, bedt gutter om å finne bilnøklene hans i lomma og på den måten fått barna til å beføle ham.

* 11. januar 2008 ble en 57 år gammel mann fra Bergen pågrepet, mistenkt for å være den såkalte lommemannen.

* Politiet skal ha DNA-bevis mot mannen og har blant annet beslaglagt bukser uten lommefôr fra mannens hjem.

* Tiltalen ble offentliggjort mandag 24. august. Den omfatter overgrep mot 66 unge gutter. To av tiltalepunktene gjelder voldtekt.

* Det er satt av fem måneder til rettssaken, som starter 2. november i Follo tingrett i Ski. (©NTB)

Mandag startet rettssaken mot Erik Andersen i Follo tingrett. Han er tiltalt for overgrep mot 66 gutter, samt seks brudd på våpenloven.

Forsvareren til den lommemann-tiltalte, Gunhild Lærum, gikk hardt ut mot både pressen og lekkasjene til pressen i sin inneldningsprosedyre.

- Det er min påstand at denne saken har vært styrt og delvis drevet frem av norsk presse. Pressen har jevnlig fulgt og hatt innsyn i denne saken, og det som verre er - i denne sakens dokumenter. Pressen har hatt et sugerør inn til politiet, sa Gunhild Lærum i sin innledningsprosedyre.

Les også: Innrømmer 16 overgrep

Hun vektla særlig de saker som har versert i VG og Bergens Tidende den senere tid.

- Nå sitter flere aviser med tilgang til politiavhør. Vi vet at både VG og Bergens Tidende har trykket dette. Dere kan tenke dere hvordan det har vært for tiltalte, sa Lærum.

Politimann dømt

Erik Andersen har valgt å ikke gå ut til pressen før han skal avgi sin forklaring.

- Likevel er hans politiforklaringer delvis satt på trykk, sa Lærum, og viste til saken den 5. mars i Romerike tingrett der en politimann ble dømt for lekkasjer nettopp om denne saken til flere medier.

Lærum mener tiltalte har blitt forhåndsdømt både i pressen og av politi- og påtalemyndighet.

- Til og med Killengren har gått ut på tv og sagt at lommemannen var tatt før et eneste avhør var foretatt. Det sier litt om det store behovet politiet og påtalemyndighet har hatt for å finne én, og utpeke én person, som gjerningsmann, sa Lærum.

- Rettssikkerhetsmessige hensyn er særdeles viktig når dere skal sitte og bedømme hva tiltalte har gjort. Det må man ha for øyet at alle mennesker lar seg påvirke av det vi ser og leser gjentatte ganger.

- De andre sakene?

Erik Andersen har erkjent straffskyld for syv forhold, og delvis straffskyld for ni andre forhold. I tillegg har han erkjent straffskyld for seks brudd på våpenloven.

Les også: Sov med våpen i senga

- Det er ikke slik at tiltalte har begått 66 forhold selv om han innrømmer befatning med 22. Jeg minner da retten om at i starten av denne etterforskningen har det versert flere hundre barn med samme modus, sa Lærum.

Hun mener politiet har forsøkt å hekte alle sakene på en enkeltperson, noe hun mener er feil.

- Hvor har det blitt av alle de andre sakene? Jo, de er henlagt. Og noen av henleggelsene er påklaget. Statsadvokat skrev så sent som for en måned siden at henleggelsen «blir å begrunne i tvil om hvem som er gjerningsmann». Det gjelder også selve tiltalen som dere har foran dere, sa Lærum.

Det vil ifølge Lærum bli lagt vekt på nærhet i tid og likhet mellom sakene som bevis for at overgrepene er begått av tiltalte.

- I norsk rett er det ikke nok å si at når saker likner på hverandre, så er det et bevis i seg selv om samme gjerningsmann.

Elektroniske bevis

Politiet sitter på en rekke elektroniske bevis fra spilling av lotto, overnatting på hoteller og fergeturer.

- Nærhet i tid og sted er ikke nok å identifisere tiltalte til et bevis for overgrep, sa Lærum.

Det har også blitt gjennomført fotokonfrontasjoner, hvorav to er utpekninger på forhold han ikke har erkjent. Lærum ba retten om å legge særlig vekt på hvordan barna beskriver gjerningsmennene – alt fra klesplagg, lukt, kontaktetablering, dialekt, kjøretøy til hud, arr og kjennetegn.

- Det er i hvert fall tre personer som blir beskrevet i disse fotokonfrontasjonene, sa Lærum.

- Vi tror ikke at barna bevisst lyver. Tiltalte har flere ganger sagt at han tror på disse barna. Men man mener det er feil person på tiltalebenken ved en rekke av disse tilfellene, sa Lærum videre.

Personvernpolicy