Erobrer verden, deler ut pris

- Prisen «En ålreit fyr/en ålreit dame» går til en person, men prispengene skal gå til prosjekter som kan bedre barns lese- og skriveferdigheter, spesielt i utviklingsland. Hva årets prispenger skal gå til vil prisvinneren selv fortelle torsdag. For den ålreite fyren eller damen har vært med på å velge mottakeren av prispengene, forteller Jo Nesbø om sin egeninitierte pris.

På 39 språk i 140 land

Det er inntektene fra hans forrige bok «Hodejegerne» som i sin helhet går til Harry Hole-stiftelsens fond, som ved utgangen av 2008 hadde kommet opp i over seks millioner kroner. Nå deles altså de første prispengene ut, som et synlig tegn på den enorme suksessen den 49-årige forfatteren opplever.

Halvannen måned etter utgivelsen har hans siste bok «Panserhjerte» allerede solgt 170.000 ex, mens hans tidligere bøker samlet har solgt rundt halvannen millioner bare i Norge. I tillegg er Nesbø oversatt til 39 språk og utgitt i rundt 140 land. Det sier sitt, selv om hans svenske agent ikke ønsker å opplyse salgstall.

- Vi gjør ikke det med noen av våre forfattere. Det er vanskelig å få fram nøyaktige tall, samtidig som det lett kan bli litt feil fokus, sier Tor Jonasson hos Salomonsson Agency, som representerer Jo Nesbø på det internasjonale markedet. At Nesbø selger svært mye bøker bekrefter Jonasson likevel greit og enkelt ved å si at «det sier seg selv».

- Du ligger ikke på bestselgerlistenes Top 10 i Tyskland og mange andre viktige markeder uten å selge mye. Veldig mye!

Skandinavisk bølge

Jo Nesbø skal være den skandinav som nest etter Stieg Larsson selger mest for tida. Men også mange andre skandinaviske forfattere gjør seg så bemerket internasjonalt, at det gjerne snakkes om en «skandinavisk bølge».

- At det stemmer, merker jeg i det daglige arbeidet. Ikke bare blir langt flere skandinaviske forfattere oversatt nå enn tidligere. I tillegg havner også flere av dem på bestselgerlistene i de landene de blir utgitt. Det skjer liksom noe hele tida med våre forfattere. Sånn var det ikke for ti år siden, kommenterer Jonasson.

Foruten Nesbø har Salomonsson Agency norske forfattere som Anne Holt, Niels Fredrik Dahl, Levi Henriksen og Matias Faldbakken i stallen, mens Jan Guillou, Ulf Lundell, Liza Marklund og Klas Östergren er noen av de best kjente svenske navnene.

Nesbø-bøkene gis ut på Aschehoug forlag , og forlagets kommunikasjonssjef Even Råkil, som også er leder for Aschehoug Agency, er heller ikke i tvil om at skandinavisk litteratur seiler i medvind.

- Jeg har vært inne i tyske bokhandler med egne seksjoner for «skandinavische krim»! Og Aschehoug opplever at det blir solgt langt flere titler til utlandet nå enn tidligere, samtidig som et annet parameter er at vi blir kontaktet av stadig flere underagenter fra andre land.

Større britisk interesse

At en norsk forfatter, et norsk forlag og en svensk agent opplever det som skjer som en skandinavisk bølge er greit nok. Men hvordan ser man det fra andre siden Nordsjøen? Har den bølgen skylt innover England også, spurte vi Lindsay Dugruid, redaktør i Times Literary Supplement, om.

- Vi skal ikke overdrive størrelsen av den, men bølgen er absolutt stor nok til at vi kan registrere den og konstatere at skandinavisk litteratur seiler i medvind. Britiske forlag er tydelig mer interessert i å tegne kontrakter med skandinaviske forfattere nå enn de var for noen år siden, bekrefter Dugruid. Som foruten å være redaktør i TLS også har bred erfaring som anmelder i tunge aviser som The Times, The Guardian og New York Times, samtidig som hun har sittet i juryen for blant annet Booker-prisen.

- Innenfor skjønnlitteraturen er det beste eksempelet i dag på skandinavisk suksess Per Petterson og hans prisbelønte roman «Ut og stjæle hester». En fantastisk bok, men jeg er likevel ikke helt overbevist om at den ville blitt en like stor suksess, hadde den kommet ti år tidligere. For det har skjedd noe siden tusenårsskiftet. Forleggere er blitt mer åpne for litteratur fra ikke-engelskspråklige land, og gjennom forfattere som Petterson, Jan Kjærstad og Lars Saabye Christensen har lesere skjønt at det kommer mye bra fra Skandinavia, sier Dugruid.

Krim lønner seg

Veksten illustreres også av at det i år utgis ni norske samtidsromaner i England. Det er fem mer enn det som kom ut under første halvdel av 1990-tallet. Det store lokomotivet som startet oppturen var ledet av Peter Høeg og Jostein Gaarder, som har solgt flere millioner bare av «Sofies verden». I dag er det likevel krim som står som symbol for den skandinaviske bølgen.

- Et synlig tegn er Crime Writers Association, som for en del år tilbake splittet Dagger Awards for beste krimbok i to klasser, en for engelskspråklig og en for oversatt. En vesentlig årsak til det var at de mange gode oversatte krimbøkene overskygget de engelske. Og her er Skandinavia sterkt representert, sier Dugruid.

Årets «International Dagger»-pris bekrefter til fulle skandinavenes sterke stilling. Riktignok vant franske Fred Vargas, men på listen over de andre fem nominerte finner vi både Stieg Larsson og Jo Nesbø. Og: de tre øvrige nominerte besto av to svensker og en islending!

Takker gamle helter

- Hvorfor vi gjør det så bra? Den forklaringen jeg måtte ha er så dårlig fundamentert at den vel egentlig ligger nærmere ville gjetninger. Men jeg ser jo at det skrives mye god krim i Skandinavia, og jeg tror det Sjöwall & Wahlöö gjorde på 70-tallet skal ha æren for mye av dette. De speilet samfunnet i sine krimbøker på en måte som ga sjangeren høyere status i Skandinavia enn mange andre steder. Og det at krim kan være noe langt mer enn bare underholdning har betydd mye for rekrutteringen til sjangeren, sier Nesbø.

Den «ville gjettingen» sier hans agent Tor Jonasson seg helt enig i. Han mener mange skandinaviske forfattere bør være dypt takknemlige for det Sjöwall & Wahlöö gjorde, men peker samtidig på at bølger ofte blir selvforsterkende.

- Mange i utlandet opplever våre skandinaviske navn – med disse merkelige bokstavene æ, ø, å, ä og ö – som vanskelige. Det kan være nok til å redusere leselysten, men har man først forsert barrieren og lest en god bok av en forfatter med et merkelig navn, blir frykten for å lese en ny forfatter fra samme region mindre. Mye av hemmeligheten bak dagens suksess kan ligge i at denne barrieren nå er brutt, sier Jonasson.

Even Råkil tror også myten om Skandinavia som et uskyldsrent paradis kan spille inn, og får her støtte av Lindsay Dugruid.

- Mange briter ser opp til Skandinavia, og det vi opplever som flotte idealer og velordnete samfunn. Det er noe fascinerende med «krim i krimfrie miljøer», hvor selv forferdelige forbrytelser ikke rokker med den oversiktlige landsbyen som skimter bak. Det er godt å vite at mye underlig kan skje, men at alt etterpå vender tilbake til det trygge og velordnete.