«Scratch» til du stuper

«Scratch» til du stuper
«Scratch» til du stuper

<pAkkurat da vi trodde at folk hadde nok plast-etterlikninger av musikkinstrumenter liggende å slenge i stua, så dukker enda et musikkspill opp med en ganske unik kontroller.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DJ Hero
Releasedato:
30.10.2009
Utvikler:FreeStyleGames
Utgiver:Activision
Sjanger:Musikkspill
Aldersgrense:
12
Platform:Xbox360 (testet),
PS3, Wii, PS2

DJ Hero er som navnet avslører, DJ-kunstens svar på Guitar Hero. Dermed er den gitarformede kontrolleren byttet ut med en DJ-pult, og musikken består av «mashups» av kjente og mindre kjente låter.

Ved første øyekast kan nok kontrolleren virke ganske merkelig med knapper på selve «plata». Når man setter igang begynner det hele imidlertid å gi mening. De tre knappene tilsvarer høyre og venstre plate mens den midterste tilsvarer en sampler. I tillegg kommer crossfaderen, en knott for å skifte samples og en knapp for å trigge «euphoria» som tilsvarer Guitar Heros «star power».

Som i Guitar Hero er det sånn at jo høyere vanskelighetsgrad man spiller på, jo mer likner det du gjør på en virkelig DJs bevegelser. Det hele kan virke litt abstrakt opp til og med medium, men på hard og expert gjør man bevegelser som faktisk gir mening i forhold til musikken. Dermed skaper DJ Hero på sitt beste den samme illusjonen av å være kilden til musikken som andre gode musikkspill gjør.

Kreative kombinasjoner

Spillets liste over «mashups» er lang og i utgangspunktet variert, og det dukker opp mange flotte overraskelser og kreative kombinasjoner underveis. Desverre får man inntrykk av at DJene bak spillet musikk bare har fått et visst utvalg låter til disposisjon, og dermed går noen av dem igjen litt for ofte. Det blir neste komisk hvor ofte Rihannas "Disturbia" og Jackson 5´s "I Want You Back" dukker opp. Enkelt mashups blir også i overkant enervernede for min smak. Det gjelder for eksempel når Eric Prytz og Tiesto er involvert. Generelt fungerer det derimot veldig bra.

Man gjør fremskritt i spillet ved å spille gjennom ferdige settlister på et visst antall låter. Ved å spille bra får man 1 til 5 sjerner for hver låt og disse låser opp nye settlister. Det er alltid spennende å se hva neste liste inneholder og et høydepunkt blir naturlig nok Daft Punks liste der de mikser sine egne låter med andres. Også Grandmaster Flash og DJ Shadows setlister er veldig gode.

Den visuelle presentasjonen er fargerik og spiller på Hip hop- og DJ-kultur. Grafitti, platespillere og store bukser preger det meste som skjer på skjermen. Det blir kanskje litt i overkant stereotypt men det er stilfullt gjennomført og kommer ikke i veien for spillingen.

Robust kontroller

Activision skal ha skryt for tydeligvis å ha investert en god del penger i å utvikle en god kontroller. Guitar Hero-kontrollerne har jo blitt bedre for hver nye utgave, men her har de virkelig overgått seg selv. Selv om den selvfølgelig er i plast, føles spesielt selve tallerkenen veldig robust og minner imponerende mye om en virkelig platespiller. Crossfaderen er kanskje ikke like "tight" i bevegelsene, men den er absolutt god nok.

Når det gjelder spillets ulike moduser så er de desverre ganske begrenset. Hovedmodusen går som nevnt ut på å samle stjerner og låse opp nye spillelister. På alle låtene finnes det i tillegg mulighet for å konkurrere mot en motspiller, men da trenger man naturlig nok en ekstra DJ-kontroller. På noen låter finnes i tillegg muligheten for å spillet gitarsporet med en Guitar Hero-kontroller. Det fungerer greit men er desverre ikke spesielt spennende. De samme gjelder online-modusen der man kan spille mot andre på nettet. Det fungerer fint, en man går fort lei av å bare konkurrere i å oppnå flest mulig poeng.

Mangler direkte kontroll

Et annet savn er mangelen på muligheter for å påvirke musikken i større grad. Mer direkte kontroll over scratchingen og crossfaderen burde vært mulig, i hvert fall i enkelte partier av låtene. En egen modus der man kunne fått mer fritt spillerom til å mikse mellom to låter og scratche der man ville, hadde også gjort spillet mer innholdsrikt, og burde absolutt ikke være umulig å få til innenfor rammene kontrolleren setter.

DJ Hero er et fiskt pust i musikkspill-verdenen og en fin avveksling fra plastgitarene, men det får trekk i karakteren for manglende innhold. Det som er inkludert fungerer fint, men en mer omfattende onlinemodus og større mulighet til å påvirke musikken hadde gitt mer valuta for pengene. Dette blir sikkert videreutviklet i den uungåelige oppfølgeren, og inntil da er denne første utgaven av DJ Hero et stort sett vellykket forsøk på å gjøre noe nytt i musikkspill-sjangeren.

Personvernpolicy