Når fjerdeplass er gull

<p><strong>FJERDE GODT SOM GULL: </strong>For en supporter av de «mindre lagene» i England smaker ingenting bedre enn en fjerdeplass i Premier League. Peter Crouch og Robbie Keane i Spurs gjør sitt ytterste for å klare nettopp det - tross to stygge tap nylig. (Foto: Scanpix). </p>
FJERDE GODT SOM GULL: For en supporter av de «mindre lagene» i England smaker ingenting bedre enn en fjerdeplass i Premier League. Peter Crouch og Robbie Keane i Spurs gjør sitt ytterste for å klare nettopp det - tross to stygge tap nylig. (Foto: Scanpix).

<pFN har kåret Norge til verdens beste land å bo i. Hva er da det mer naturlig enn at den største bekymringen i livet er om et engelsk lag kommer på fjerdeplass i serien.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi snakker her om Tottenham, som etter en fabelaktig start på sesongen, fortsatt «har heng» på fjerdeplass.

Dette til tross for to stygge tap på rad. løpet av åtte dager er vi nok en gang kommet ettertrykkelig ned på jorda, noe som har skjedd ofte de 30 siste åra. Etter et ulykksalig tap for Stoke forrige helg, ble vi feid av banen av hatobjekt nummer en, Arsenal. At det gjør vondt langt inn i sjela, burde være unødvendig å påpeke. Det viser at vi må ha Defoe, Modric og Lennon på banen for i det hele tatt å yte topplagene motstand.

Arsenal, trodde vi kanskje ville få en trøblete sesong etter salgene av Toure og Adebayor, Dessverre ser det ut til at Arsenal også blir vanskelige å ha med i år. Et lite håp er at stallen kan være noe tynn, og at laget sprekker på slutten.

Til tross for dette, må vi bare være optimister for muligheten til å bli blant de fire beste. I en hver idrett er fjerdeplass den mest forhatte plassering man kan få.

Slik er det ikke i Premier League i England.

Der betyr 4.plass strake veien til penger, ære og berømmelse ved å kvalifisere seg til Champions League.

Se høydepunktene fra helgens runde i Premier League

Manchester United, Liverpool, Chelsea og Arsenal har hatt klippekort på å delta i denne turneringen på 2000-tallet, hvis vi ser bort fra at Everton klarte å kile seg inn for noen år siden (2005/2006). I prinsippet er alle fire lagene en kandidat til å vinne Champions League. Så godt nivå er det nemlig på den engelske serien i øyeblikket.

Det er derfor vi som er Tottenham-fans nå øyner en liten mulighet i og med at Liverpool har vist svakhetstegn i begynnelsen av sesongen. Nå slo de knallhardt tilbake mot Manchester United sist helg, og kan selvfølgelig ikke avskrives. Heldigvis fikk de seg en ny nesestyver i helgen mot Erik Nevland og Fulham.

I tillegg lurer slangen i paradis.

Manchester City har selv fått en rik araber på lasset, og har handlet stjerner i bøtter og spann for svimlende summer. Og i bakrommet lurer også Aston Villa.

Chelsea er totalt uten sjel, men har et maskineri som er fryktinngytende. Da jeg tilfeldigvis var på pub på Kanariøyene da Tottenham slo Chelsea i ligacupfinalen i 2008, var det ikke en eneste britisk nøytral gjest som ikke jublet da Tottenham vant. Da har jeg ikke glemt at vi som vanlig tapte på Stamford Bridge i år også, etter å ha blitt høvlet over av panservognene til Chelsea.

Når Tottenham har bred sympati utenfor egne rekker, skyldes det evne og vilje til å satse på engelske spillere. Jeg nevner i fleng King, Jenas, Huddlestone, Defoe, Woodgate, Lennon, Bentley, Crouch og irske Robbie Keane. Manager Harry Redknapp er en rutinert ringrev som våger å satse på hjemlige spillere. Det blir lagt merke til. Hva tenker egentlig Arsenal på, som har en halvt fast engelsk spiller på laget i Theo Walcott.

Drømmenes drøm ville være at Tottenham og Aston Villa erstattet Chelsea og Arsenal i neste års Champions League.

Jeg er imidlertid realist, og anser det som svært usannsynlig. Dessverre.

Lidenskapen for Tottenham skyldes en mann alene, og det er Hunter Davies. Som 11-åring leste jeg boken «Kong Fotball», en sesong med Tottenham Hotspurs (1971/1972). Tidenes beste fotballbok, som virkelig tok oss med bak kulissene. Han skrev alt, og da mener jeg alt, til Bill Nicholsons store bestyrtelse da boken kom ut. Det var ikke smågutter på laget: Martin Chivers, Alan Mullery, Martin Peters, Pat Jennings, Alan Gilzean, etc. Sesongen ble kronet med UEFA-cup seier mot Wolverhampton. Det sier sitt at klubben var meget misfornøyd med sjette plass i ligaen den gang.

Jeg var minus ett år i 1961 da klubben vant «The Double». Etter det har ikke Tottenham gått til topps i serien. Får jeg oppleve en ligaseier i levende live, kan jeg se meg tilbake og si at det var verdt alt slitet, frustrasjonene, frykten, og håpene som brast år etter år. Hvis jeg må vente helt til jeg kommer på eldresenteret, skal jeg love at det blir ambulerende skjenkebevilling den dagen.

Hørte jeg en »dobbel scotch».

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus