Hva nå, Ane?

Hva nå, Ane?
Hva nå, Ane?

<pAne Brun vet ikke hva slags sanger hun vil skrive, men vet at hun vil høre noe helt nytt fra seg selv. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Tilbake i øvingsstudioet i Stockholm. Ferdig med årets turne i Norge og Sverige og maraton-konserten med 24 artister inkludert Benny Andersson, satt i scene for å vekke folk i miljøspørsmålet foran det kommende klimatoppmøtet i København.

Ane Brun vet ikke hvordan hennes miljøengasjement vil forandre henne som artist, men hun ser noe komme.

Engasjert

- Jeg har aldri kunnet skrive om slike tema før, jeg har aldri hatt noen politisk agenda. Når noe intellektuelt blir følelsesmessig så synker det fra hodet og ned i hjertet på meg, og da kommer bildene og metaforene. Så ja, jeg ser at det nå er godt mulig at mitt engasjement i miljøpolitikken kommer frem også i musikken min, forteller Ane Brun.

- Jeg hørte en del på Ani DiFranco da jeg begynte å spille gitar. Hun var et forbilde. Hun var flink til å formidle sine meninger, om USA og sitt lokalmiljø. Kanskje jeg følger henne på flere måter enn det gitarmessige etter hvert.

Selv om man kjenner Ane Brun som en karaktersterk og innovativ gitarist, forteller hun at hun vil bruke pianoet mer når hun skal skrive sanger framover.

- Pianoet er for meg veldig utrygt. Jeg liker at det er sånn for det skaper så mye mer. Jeg forsvinner mer inn i mitt eget med gitaren i hendene, men med tangentene må jeg virkelig skjerpe meg å være våken. Det er akkurat som å stemme om gitaren. Snarveier til å komme seg til noe nytt!

I en alder av 33 år er Ane Brun bevisst som en toppidrettsutøver på hva som skal til for at hun skal utvikle seg og bli en enda bedre artist. Hun har jobbet hardt i Sverige og gradvis fått et så tungt navn at selv Benny Andersson sier ja til å stille opp på konsert med henne. Selv om bakgrunnen denne gang hadde et viktig budskap – for alle mennesker.

Røtter i jazzen

- Jeg hadde «Lift Me»-effekten i Norge, men de som vet hvem jeg er i Sverige har virkelig hørt på meg og musikken min, sier hun. Og frykter ingen skrivesperre nå som hun skal skrive nye låter å lage et nytt album.

- Jeg er i grunnen ganske analytisk som person og føler ikke at jeg er fattig når det gjelder å få fram ting i meg. Man må ikke alltid være i en storm for å skrive om en!

Ane Brun, som vokste opp i Molde, hentyder dessuten at hennes røtter er i jazzen. Med vekt på pianoet skal hun samarbeid med pianisten Martin Hederos.

- Martin har en veldig spesiell måte å spille på. Et slags pop-piano med følelsen av Jan Johansen. Pop, men ikke kjedelig pop. Der kommer påvirkningen av jazz inn i bildet, forteller hun om samarbeidet med en av Sveriges mest respekterte musikere. Og Ane kan sin jazz.

- Jeg hørte mye jazz i oppveksten og i begynnelsen av 20-årene. Jeg har melodispråket inne. Min første konsertopplevelse var med Herbie Hancock. Jeg satt på benk 5 og tenkte «oi - det her var bra». Jeg har gått helt inn i ekstremjazzen til og med, men jeg tror ikke det har kommet særlig frem i musikken så langt. Bare i melodispråket har du kunnet høre referanser til den lyriske vokaljazzen, mener hun. Mellom linjene gir hun inntrykk av at det kan bli mer av jazzreferansene i fremtiden.

- Jeg føler at jeg karrieremessig så langt har finpusset uttrykket mitt. Min kunst er en kjerne jeg prøver å komme nærmere og nærmere. Jeg er veldig tydelig på akkurat hvor jeg vil. Det turte jeg ikke være i starten, forteller Ane og ser på livet som artist som en ensom jobb.

Sulten på nye ting

- Ingenting blir som man først tenker om musikk. Det er først når man hører det ferdige resultatet at man skjønner hva det blir. Jeg har finpusset uttrykket mitt så langt at jeg føler at jeg skal bryte ut litt og finne noe utenfor det jeg kjenner. Jeg er rett og slett sulten på å høre nye ting i meg selv.

- Derfor kan pianoet bli sentralt når jeg nå setter meg ned for å skrive nye sanger. Det er en spennende prosess. Som om du sitter inne i et skjørt lite skall. Det skal holde der og da. Så får vi se hva det blir, slutter Ane Brun. Litt spent på hvor intuisjonen drar henne videre.

Og mens hun funderer slipper hennes gode musikervenn og partner Tobias Fröberg snart sin andre plate. Han er fortsatt en undergrunns-artist hjemme i Sverige, men i England har de begynt å få øynene opp for ham.

En britisk journalist skrev nylig følgende om Ane Brun etter å ha sett henne live: «Det mest sjelsettende jeg har sett på en scene siden Jeff Buckley». Buckley som hadde klare referanser til jazz i musikken sin.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus