Meny

Journalistisk arroganse eller manglende empati?

Den tyske gravejournalisten Günter Wallraff har skapt sin egen sjanger innen journalistikken. Hans infiltreringsmetoder er omstridte (Foto: John MacDougall AFP)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Journalistlegende høster kritikk for filmen om hans liv som somalier.

Günter Wallraff ville avsløre hverdagsrasismen og levde ett år forkledd som somalieren Kvami Ogonno. Men filmen som dokumenterer den kjente tyske forfatteren og journalistens erfaringer fra dette året, «Schwarz auf Weiss» («Black on White»), får sterk kritikk fra interesseorganisasjonene til folkegruppen han gjør seg til forkjemper for. Hvis han virkelig ville finne ut hvordan det var å være farget i Tyskland, hvorfor tok han seg ikke tid til å la fargede svare på det spørsmålet selv, spør representanter for ulike organisasjoner.

I Spiegel Online anklages Wallraff til og med for å tjene penger på denne folkegruppens lidelse. Selv svarer gravejournalisten at det som finnes av litteratur om fargedes problemer i Tyskland fortjener et mye større publikum, og hans undercover-metode gjør at hvite tyskere kan relatere seg til hverdagsrasisme. Anklagene og Wallraffs tilsvar reiser flere spørsmål.

Journalistisk arroganse?

Er det et utslag av journalistisk arroganse når journalistlegenden ikke tar seg tid til å intervjue folkegruppen han gjør seg til forkjemper for, men bare portretterer sine egne erfaringer med mørk sminke, parykk og brune kontaktlinser? Eller har den jevne vesteuropeer det rett og slett så godt at man ikke klarer ikke å relatere seg til erfaringer som ikke er gjort av en av sine egne?

Wallraff er mest kjent for boken «Aller Nederst». Den er basert på erfaringer fra to års infiltreringsvirksomhet han gjorde som den tyrkiske fremmedarbeideren Ali Levente på 70-tallet. I løpet av en lang karriere har han tatt en rekke forskjellige identiteter. I samme periode har ulike etniske gruppers interesseorganisasjoner imidlertid etablert seg på en helt annen måte og er i mye større grad med på å sette dagsorden. Dessuten har sosiale medier senket terskelen for at den enkelte kan beskrive hverdagsrasisme på egne premisser.

Terskel for å sette dagsorden

- Alle i hele verden, med unntak av folk i Nord-Korea, har i dag tilgang til sin egen trykkpresse, sa den amerikanske mediebloggeren Jeff Jarvis under et medieseminar jeg overvar i England denne uken. Men det utsagnet tar selvsagt ikke hensyn til at det er mange selv i den vestlige verden som verken har råd til datamaskiner med internettilkobling eller anledning til å gå på internettkafeer.

I boka «Nickle and Dimed» (2001) illustrerer Barbara Ehrenreich hvor utmattende livet som fattig er. Ehrenreich gikk inn i rollen som lavtlønnsarbeider blant USAs «arbeidende fattige» og beskriver den evige bekymringen for penger som ikke strekker til, hverdagens utmattende slit i fysisk krevende og lite givende jobber.

Men også dårlig integrering og mangelfulle språkkunnskaper er årsaker til at det er vanskeligere å sette saker på dagsordenen for marginaliserte samfunnsgrupper.

Samtidig kan det ligge mer enn et snev av arroganse bak journalistens avgjørelse om å velge bort intervjuer med folkegruppen han gjorde seg til representant for.

Hvem kan best snakke for de marginaliserte?

Den kjente engelske gravejournalisten Nick Davis uttalte under medieseminaret denne uken at han prinsipielt ikke har noe i mot å snakke med eller lytte til leserne sine, men at han ikke har tro på at de kunne bidra til journalistikken i noen profesjonell rolle. Dette nedlatende synet på lesernes evne til å bidra er ikke uvanlig verken innen undersøkende journalistikk eller journalistikk som sådan.

Et annet tankekors er om folk rett og slett har det så bra i den vestlige verden at de ikke evner å sette seg inn i andre folks lidelser, med mindre de fremføres av folk som ligner dem selv. Er det virkelig slik at det må en hvit journalist til for å formidle erfaringene til marginaliserte grupper på en troverdig måte som folk flest kan relatere seg til?

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus