Terror, tro, tvang og trusler

VEIBOMBE: Her står soldater ved siden av et utbrent, pansret kjøretøy av typen Stryker i utkanten av Kandahar i Afghanistan. Sju amerikanske soldater ble drept 27. oktober, da en veibombe sprengte kjøretøyet i luften. (Foto: Scanpix)
VEIBOMBE: Her står soldater ved siden av et utbrent, pansret kjøretøy av typen Stryker i utkanten av Kandahar i Afghanistan. Sju amerikanske soldater ble drept 27. oktober, da en veibombe sprengte kjøretøyet i luften. (Foto: Scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pOpprørsgrupper herjer i Afghanistan, Pakistan og Irak. Det er mange fellesnevnere og en komplisert virkelighet.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
URIKS PÅ LØRDAG

Hver lørdag kommenterer journalistveteranene Jahn Otto Johansen og Jan-Erik Smilden både kjente og mindre kjente aktuelle utenrikstemaer for ABC Nyheter.

Les hele serien her: Uriks på lørdag

Søndag ble mer enn 130 mennesker drept i to bombeangrep i Iraks hovedstad. Onsdag tok en bombe livet av minst 118 mennesker i den pakistanske byen Peshawar. Samme dag ble tolv mennesker drept i et angrep mot et gjestehus i den afghanske hovedstaden Kabul. Seks av de drepte var FN-ansatte, og de var målet for terroraksjonen.

Denne høsten har den pakistanske hæren gått til offensiv mot det uregjerlige stammeområdet Sør-Waziristan mot grensa til Afghanistan, samtidig som USA og de NATO-ledede ISAF-styrkene har trappet opp sin militære aktivitet i Afghanistan. Resultatet er blitt flere og mer dødelige voldsaksjoner. Og selv om amerikanske styrker i sommer trakk seg ut av de store byene i Irak, fortsetter også volden der.

Ikke bare terror

I vestlig retorikk og i vestlige media blir nesten alle slike aksjoner karakterisert som terroraksjoner. Men det er klare skillelinjer. Angrepet mot Mina-basaren i Peshawar onsdag var en terroraksjon, det samme var voldsaksjonen i Kabul og bombeangrepet i Bagdad søndag. Men er det en terroraksjon når Taliban-krigere sprenger en bil med utenlandske ISAF-soldater i lufta med en veibombe? Det er en krigshandling, for det er tross alt en krig som pågår. Og er det egentlig noen særlig forskjell på en selvmordsbomber som sprenger seg selv i lufta i en menneskemengde og en amerikansk pilot som på jakt etter såkalte terrorister dreper et uttall sivile når han slipper sine dødelige bomber over en afghansk landsby? Afghanere flest så i hvert fall ikke den forskjellen da slik luftbombing var en viktig del av krigsstrategien til tidligere president George W. Bush.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Felles for opprørerne i Afghanistan, Pakistan og Irak er at de kjemper mot et regime de vil ha fjernet. I Irak og Afghanistan er hovedmålet å kaste amerikanere og utlendinger ut, men samtidig styrte de sittende regimene. I Pakistan kjemper opprørerne mot pakistanske myndigheter, som de mener samarbeider med USA. Alle har det til felles at de vil skape mest mulig kaos og spre frykt og usikkerhet, slik at både myndigheter og okkupanter blir svekket.

Kamp mot «de vantro»

De fleste gruppene som opererer i de tre landene bekjenner seg til militant islamisme. De fører en kamp mot «de vantro», enten disse er utlendinger eller frafalne muslimske landsmenn. Men man kan ikke stemple alle som islamister. Grupper som tilhørte Saddam Husseins Baath-parti i Irak, har organisert seg i opprørsgrupper som blant annet mistenkes for å stå bak søndagens bombeaksjoner i Bagdad. Baath-partiet var sekulært, og det er ingen grunn til å tro at Saddams tidligere våpenbrødre plutselig er blitt religiøse ekstremister. Men det betyr ikke at de ikke kan samarbeide med islamistiske grupper. Felles mål og felles fiende – om enn så lenge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Medlemmene av den opprinnelige Taliban-bevegelsen i Afghanistan var strengt religiøse, selv om mange mente at deres måte å forfekte islamsk lov og styre på var lite i overensstemmelse med Koranens påbud. Men de var puritanske og moralistiske, i forsøk på å være like gode muslimer som profeten Muhammed og hans tilhengere på 600-tallet. Moralismen førte blant annet til at Taliban på midten av 1990-tallet bekjempet dyrkingen av opiumsvalmuer og produksjon av heroin. Men dette varte ikke så lenge. Taliban trengte som andre organisasjoner penger, og noen etiske prinsipper ble kastet på båten. I fjor tjente Taliban hundrevis av millioner kroner på narkotikavirksomheten i landet, ifølge FN. Det er verdt å merke seg at Taliban ikke er den eneste organisasjonen som får inntekter fra opiumsvalmuene; det gjelder mange av Afghanistans krigsherrer, også de som er på Vestens side.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Trenger penger

De islamistiske opprørerne i Afghanistan og Pakistan rekrutteres ofte gjennom koranskoler og blir religiøst indoktrinerte. Det er ikke minst viktig når man skal skaffe seg selvmordsbombere som kan gjøre jobbene lederne sjøl for enhver pris vil unngå. Men tross religiøsiteten og fokus på hellig krig; islamistiske grupper blir etter hvert mer og mer lik sekulære opprørsgrupper, som Baader Meinhof i Tyskland og Røde Brigader i Italia på 1970-tallet. De dreper, bomber og kidnapper og må skaffe seg inntekter for å holde kampen gående.

I Afghanistan ser man hvordan Taliban og lokale opprørsledere stadig skaffer seg nye inntektskilder. Kidnappinger for å få løsepenger blir mer og mer vanlig. Det samme gjelder innkreving av beskyttelsespenger. Det amerikanske ukemagasinet Time skrev nylig at en del av disse pengene kommer fra internasjonale giverlandsprosjekter til gjenoppbygging av veier, broer, klinikker og skoler. Små og store bedrifter rammes. Selv vanlige butikkeiere må betale det som kalles «lisenspenger» eller «tilretteleggelsespenger», blant annet i Kandahar-provinsen. De som vegrer, blir truet med alvorlige represalier.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette er ren mafiavirksomhet og har lite å gjøre med religiøs tro og puritanisme. Og økte inntekter er med på å svekke Taliban-bevegelsens opprinnelige motiver. Når man har penger, kan man kjøpe seg soldater – som ikke kommer fra koranskoler i Pakistan eller som har annen religiøs utdanning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ikke bare terror-reir

Sør-Waziristan blir både i Vesten og av pakistanske myndigheter betegnet som et eneste stort terrorreir, og det er derfor pakistanske myndigheter har gått til offensiv der. Dette er et stammestyrt område som aldri britene klarte å kontrollere og som heller ikke pakistanske myndigheter har fått under sin kontroll. Her bor pashtunere som lever etter den såkalte pashtunwali-kodeksen, der ære står i fokus. Kommer et menneske på flukt til ditt hus, skal du ta imot ham, og har han først kommet over dørstokken, skal du beskytte ham med ditt liv. Denne æreskodeksen er trolig en av årsakene til at Osama bin Laden og hans nærmeste aldri er blitt arrestert, selv om det er utlovet titalls millioner kroner i belønning til den eller de som fanger ham. For mange av Waziristans innbyggere er al-Qaida-medlemmer gjester og ikke terrorister. Paradoksalt nok vil pashtunerne i disse områdene heller la seg styre av pakistanske talibanere enn av pakistanske sentralmyndigheter. Det er noe de pakistanske soldatene i området ganske så sikkert kommer til å oppleve i ukene framover.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Som svar på offensiven i Sør-Waziristan har pakistanske talibanere lovet opptrapping av volden andre steder i Pakistan, slik som bombeaksjonen i Peshawar sist onsdag. Angrepet mot FN i Kabul samme dag var et ledd i afghanske talibaneres siste kampanje som går ut på å forhindre andre valgomgang i landets presidentvalg 7. november. Og bombeaksjonene i Bagdad for en uke siden hadde sammenheng med det irakiske parlamentsvalget som etter planen skal gjennomføres i januar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Korrupte sikkerhetsfolk

Kanskje ikke helt overraskende er over 60 offiserer og andre ansatte i Iraks sikkerhetsstyrker arrestert for mangel på årvåkenhet i forbindelse med terrorbombene i Bagdad sist søndag. Selv om lastebiler er forbudt i sentrale deler av Bagdad på dagtid, kom en hvit lastebil gjennom en rekke kontrollposter før sjåføren sprengte bilen med to tonn eksplosiver i lufta. Irakiske myndigheter mistenker at det har vært bestikkelser med i bildet. Men det er heller ikke utenkelig at gjerningsmennene også hadde allierte innen det irakiske sikkerhetsapparatet.

Det er ikke bare opprørere som er skurker, verken i Irak, Pakistan eller Afghanistan.

Les flere «Uriks på lørdag» her.