PLATE: Wolfmother: «Cosmic Egg» (Interscope/Universal)Egg uten plomme

(ABC Nyheter): Siden Wolfmothers selvtitulerte brakdebut i 2006 har Andrew Stockdale blitt forlatt av de to andre i bandet, men han har erstattet dem med tre nye medlemmer. Det var jo uansett Stockdale som gjorde bandet, var det ikke det? Vel, jo. Og nei, nei og atter nei.

Det som gjorde at man kunne tilgi Wolfmother deres 70-talls pastisjer var nettopp dette at de var et band, en powertrio som virkelig elsket å spille. Noe man merket på musikken.

Mangler bandfølelsen

Uten denne bandfølelsen og spillegleden hadde vi neppe hatt det halsbrekkende og syrete mellompartiet i ellers svært radiovennlige «Woman», og bassist Chris Ross hadde neppe humpet energisk rundt på scena trass sitt brukne bein om han ikke likte det han holdt på med.

Stockdales nye album, «Cosmic Egg», mangler langt på vei denne bandfølelsen. For all del, det er solid rock bandet leverer, men det låter så mye mindre naturlig og mindre inspirert enn det gjorde på det forrige albumet.

Brekkene og soloene låter mer som de er der fordi det er kutyme snarere enn at de har oppstått naturlig i øvingslokalet. Debutplata «Wolfmother» var full av klisjeer den også, men på «Cosmic Egg» mangler klisjeene en solid grunnfølelse å støtte seg på.

Spesielt powerballaden «Far Away» blir direkte pinlig, med sitt pompøse refreng, pianoklunking og platte tekst. Led Zeppelin- og Black Sabbath-referansene står i kø som de gjorde på debuten, men det blir liksom litt karaoke/coverband-preg over det hele. «10,000 Feet» minner for eksempel mer om Puff Daddys «Come With Me» enn Zeppelins originale «Kashmir».

Imponerende utvalg knep

Albumet er mer eller mindre produsert sønder og sammen av Alan Moulder, som har gitt plata en altfor glatt og flat sound. Når man hører den Muse-aktige tittellåta er det vanskelig å tro at Joe Barresi (Kyuss, Fu Manchu, Enslaved, Isis) har hatt noe med denne plata å gjøre, men han har visstnok vært tekniker.

Trass i et imponerende utvalg knep fra 70-talls rock er på plass, er ikke «Cosmic Egg» en plate som er verdt å bruke nevneverdig tid på. Oppi all pastisjen har nemlig det viktigste blitt borte – nemlig sjela.