NORDISK BANKDIREKTØR- Dette er altfor billig!

Belchatow-kraftverket i Polen slipper ut over halvparten av Norges samlede CO2-utslipp. Det er billig. Foto: Greenpeace / Konrad Konstantynowicz
Belchatow-kraftverket i Polen slipper ut over halvparten av Norges samlede CO2-utslipp. Det er billig. Foto: Greenpeace / Konrad Konstantynowicz
Artikkelen fortsetter under annonsen

<p- Blir det ikke dyrere å forurense, får vi aldri de nødvendige investeringene i klimatiltak, advarer Johnny Åkerholm.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
EUs KLIMAKVOTESYSTEM

EU og Norge har vedtatt et system for handel med klimakvoter som viktigste virkemiddel for å redusere klimautslippene.

EUs toppmøte desember 2008 vedtok et revidert EU-system for utslippskvoter (ETS) fra 2013, det vil si i perioden etter at den nåværende Kyoto-avtalen i FN har utløpt.

En ny klimaavtale skal etter planen vedtas i København i desember.

Ifølge EU-vedtaket om et revidert ETS, skal bedriftene som omfattes av kvotesystemet måtte kjøpe et stigende antall kvoter for sine utslipp fra 2013 til 2020.

El-produksjon skal i utgangspunktet betale for alle sine utslipp fra 2013. Andre virksomheter skal i utgangspunktet få en fallende andel gratiskvoter fra 80 prosent i 2013, til 30 prosent i 2020 og ingen gratiskvoter i 2027.

Men virksomheter som er utsatt for konkurranse og kan flytte til utlandet, skal altså unntas.

STOCKHOLM (ABC Nyheter): Han er toppsjef i Den nordiske investeringsbanken NIB, som eies av åtte nordiske og baltiske stater, inkludert Norge.

- Investeringene i fornybar energi faller og er altfor lave til å oppnå klimamålene som trengs.

- Det skyldes at prisen for å forurense, klimakvotene, er for lave og svinger så mye at det er for risikofylt å gjøre store, langsiktige investeringer i ny og klimavennlig teknologi.

Det sa Åkerholm på en klimakonferanse for 450 politikere, næringslivsfolk og eksperter i tilknytning til årsmøtet i Nordisk Råd som pågår i Stockholm denne uka.

Konferansen diskuterte innspill til FNs viktige klimatoppmøte i København i desember.

Ser Kårstø som tegn i tida

EUs klimakvotesystem har blant annet ført til at SV-miljøvernminister Erik Solheim måtte gi det hovedsakelig statlig eide, kommersielle selskapet Naturkraft AS gratis utslippskvoter for 210 millioner kroner til gasskraftverket på Kårstø.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Gasskraftverket har gått for fullt siden februar og slipper ut 100.000 tonn CO2 i måneden for å produsere strøm i en periode Norge hele tida har hatt overskudd på ren vannkraft.

- Hva mener du om en slik side ved klimakvotesystemet?

- Det er bare et eksempel på at det ikke fungerer, sier Åkerholm til ABC Nyheter.

Ja og nei til markedet

- Man får ikke løst utfordringene med å redusere fossile utslipp ved offentlige reguleringer. Man må bruke prismekanismene, sier Åkerholm.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Paradoksalt nok mener han imidlertid at det må politiske reguleringer til for å få markedets signaler til å fungere. I dag mener alle at prisene på klimakvoter i EUs europeiske klimakvotemarked som Norge også er del av, er for lave.

Det gjør at svære kullkraftverk, som EUs største punktutslipp, Belchatow i Polen, ikke har problemer med å forurense, eller til og med å øke sine klimautslipp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi trenger politiske vedtak om den langsiktige prisen på CO2-kvoter. De må økes langsomt, men kraftig, sier Åkerholm.

Også Statoil-direktør Helge Lund ønsker seg dyrere CO2-kvoter.

Uff, da, Kårstø: - Eksempel på feilen med EUs kvotesystem, sier Johnny Åkerholm. Foto: Thomas VermesUff, da, Kårstø: - Eksempel på feilen med EUs kvotesystem, sier Johnny Åkerholm. Foto: Thomas Vermes

Gigantsummer må utløses

- Det kommer til å kreves 6800 milliarder euro, 340 milliarder per år i tida mellom 2010-2030 for å finansiere de nødvendige klimatiltak, sa banksjefen på møtet og spurte:

- Kan vi få til slike kapitalstrømmer?

Svaret hans er negativt, dersom ikke noe skjer.

- Altfor risikabelt

- For investorene er dette ganske risikofylte investeringer. Dette er langsiktige investeringer. Med dagens priser kreves det offentlig støtte for å gjøre investeringer lønnsomme. Det bygger ikke på markedsmessige incentiver, men på forventninger om vedvarende offentlige intervensjoner. Og de er usikre, framholder Åkerholm.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Man må bruke prismekanismen mye mer resolutt og å forbedre forutsigbarheten. Det som kreves, er en politisk regulering av prisene på utslipp som blir avtalt globalt, konkluderer Johnny Åkerholm.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Kan det bli en slik avtale i København?

Bankdirektøren bare rister på hodet.

Mot Willochs vilje

Selv leder han en finansinstitusjon som har to formål: Å bedre konkurranseevnen i de nordiske og baltiske statene, og nettopp å fremme miljøinvesteringer.

Av bankens utlån på 14 milliarder euro utgjør lån til miljøtiltak 20 prosent. Miljøandelen er stigende. Så langt i år har 35 prosent av utlånene gått til miljø.

Den nordiske investeringsbanken ble opprettet av de nordiske landene i 1976. Det skjedde etter harde politiske diskusjoner, blant annet mellom Arbeiderpartiets Trygve Bratteli og Høyres Kåre Willoch. Sistnevnte var sterk motstander av en slik statseid bank.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etterord

Som om ikke det var nok med Åkerholms advarsel om at markedskreftene så langt har sviktet klimakampen:

25. september meldte ABC Nyheter at EF-domstolen i Luxembourg felte en dom som gjør EUs klimakvotesystem enda slappere.

Og EU diskuterer å gi gratis utslippskvoter til 70 prosent av den kvotepliktige industrien. Forslaget innebærer blant annet at norsk oljebransje skal få gratiskvoter.

Artikkelen er korrigert. NIBs utlån utgjør 14, ikke 2,8 milliarder euro som vi feilaktig skrev.