- Alt er min skyld

DERFOR TAPTE CHELSEA:  Rune Dahl er ikke i tvil om hvorfor Chelsea tapte både mot Wigan og, som her, mot Aston Villa nylig - Rune sviktet sine egne kamprutiner. (Foto. Scanpix).
DERFOR TAPTE CHELSEA:  Rune Dahl er ikke i tvil om hvorfor Chelsea tapte både mot Wigan og, som her, mot Aston Villa nylig - Rune sviktet sine egne kamprutiner. (Foto. Scanpix).
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pSupporter Rune Dahl tar på seg all skyld for Chelseas tap mot både Wigan og Aston Villa. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg får ikke panikk når en svart katt krysser veien foran meg, og jeg går like gjerne under en stige som rundt. Jeg er jo ikke overtroisk heller! Eller - jeg var i hvertfall ikke det

Men i løpet av de siste ukene har det skjedd noe som har rokket ved hele min virkelighetsoppfatning. Hele mitt verdensbilde, men la meg starte et annet sted...

Visste du at da Kjetil Rekdal skulle skifte til kamp så trakk han trøya over hodet, tok den halvveis av, før han tok den på igjen. Han var visstnok overbevist om at resultatet i kampen var avhengig av hvordan han tok på seg spillertrøya.

Galskap? Kanskje. Overtro? Helt sikkert.

Men Reka er ikke den eneste.

Det er ikke så lenge siden Kolo Touré kom løpende inn på banen til andreomgang lenge etter at kampen var i gang og fikk gult kort. Årsaken var at han alltid MÅ være sist ut av spillertunnelen. Akkurat den gangen hadde lagkompis William Gallas fått behandling for en liten skade i pausen og var sen ut av garderoben, men fordi Kolo være sist - kom han enda senere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Gary Lineker scoret aldri under oppvarming fordi målene skulle spares til kampen. Englands og vår egen Captain Fantastic, sier selv han er ekstremt overtroisk og har opp mot 50 ulike greier han må gjøre før kamp. Han alltid sitte på samme setet i spillerbussen, høre på den samme cd'n, parkere på samme sted etc. For noen år siden mistet han lykkeleggskinnene han hadde hatt i ti år under en kamp i Barcelona. Han var oppriktig bekymret og satte i gang en større leteoperasjon, men leggskinnene var og ble borte. Han fikk låne et par av sin gode venn Frank Lampard. De viste seg heldigvis å være magiske de også, så nå har han et nytt par lykkeleggskinn. Spillerne ler av det selv, men nåde den som ødelegger rutinene før kamp.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den største synden av dem alle er visstnok å berøre et trofé før kampen er i gang. Mot det hjelper ikke engang lykkeleggskinn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En onsdagskveld i Moskva i mai 2008 skjedde nettopp dét. Det var en spiller som ikke klarte la være berøre Champions League trofeet før kampen og han heter Andrij Sjevtsjenko.

Alle husker jo hva som skjedde.

Terry skulle score på det siste og avgjørende straffesparket, fintet van der Sar feil vei, skled i skuddøyeblikket og bommet på mål. Noen minutter etterpå var alle blå oppløst i tårer. Visstnok skal flere AC Milan spillere ha berørt Champions League trofeet på vei til garderoben i pausen på stillingen 3-0 over Liverpool en gang. Behøver jeg si mer?

At spillerne som skal i aksjon er nøye med alle sære overtroiske ritualer er mulig å forstå. De skal tross alt være på banen og kan avgjøre kampen i den ene eller andre retningen.

Men spiller det noen rolle hva tilskuerne gjør? De som er på tribunen med eller uten badeball? Hva med alle som sitter foran tv-apparatene eller følger oppdateringer på nett.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kan de påvirke kamputfallet?

Et av Hans Kongelige Høyhets Jose Mourinhos postulater handlet om at alle måtte stå bak klubben og at vi måtte opptre som en. En tanke skulle gjennomsyre klubben, fra eieren, via styret, den sportslige ledelsen, spillerne, støtteapparat, de som vasker på toalettene til supportere over hele verden. En tanke; Vi skal vinne og ingenting kan stoppe oss for vi står samlet som en. Er det i kvantefysikk de forsøker forklare at alt egentlig henger sammen med alt? Eller er det i «The Secret»? Uansett er det få som nekter for at man er sterkere samlet enn hver for seg. Dette får meg til å tenke at dersom bare en bryter ut av denne store helheten så kan det få uante konsekvenser. Det er jo nettopp det kaosteoriens sommerfugleffekt handler om.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hvor skal jeg? Jo - jeg har selv et fast rituale før kamp.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Et par dager før kamp pleier jeg gå inn på ulike Chelseaforum på nett, leser innlegg, skriver kanskje et par selv, og begynner å glede meg - bygge opp en stemning. Dersom jeg har mulighet til det ser jeg selvfølgelig kampen. Går den ikke på tv, følger jeg den på nett. Dessuten drikker jeg konsekvent kaffe av det gamle slitte Chelseakruset mitt.

Lørdag 26 september var jeg i Frankrike på høstferie og hadde en deilig dag i sola med familie og venner, god mat og god drikke. Det var først utpå kvelden jeg kom på at vi hadde hatt kamp og fikk sjekket sluttresultatet. Tap, 1-3 borte mot Wigan!!? Hvordan var det mulig? «Jaja, alle taper en gang i blant» tenkte jeg. Lørdag 17. oktober var jeg på hyttetur oppe i den norske fjellheimen med venner jeg ikke hadde sett på lenge. Været var fantastisk og for andre gang på bare noen uker glemte jeg rett og slett at vi hadde kamp. Resultatet ble et nytt tap, sesongens andre, borte mot Aston Villa.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var da mistanken slo meg med all sin grusomme tyngde.

Var alt min feil?
Påvirket jeg kamputfallet fordi jeg brøt med rutinene mine?
Det hørtes for dumt ut, men for at Chelsea skal få den suksessen de fortjener er jeg villig til å strekke meg langt og tar ingen sjanser.

På de to påfølgende kampene har jeg vært ekstra nøye med å følge rutinene mine. Jeg har vært inne på Chelseaforum, jeg har skrevet og diskutert, gledet meg, fulgt kampene på tv og drukket kaffe av mitt gode gamle slitte Chelseakrus, selveste lykkekruset! Resultatene har ikke latt vente på seg; 4-0 over Atletico Madrid i midtuken og 5-0 over Blackburn i helgen.

Så til alle blå;

Jeg beklager de to tapene tidligere i høst. De tar jeg på min kappe. Alt er min skyld. Men - om tapene er min skyld, så må vel seier være det også? I så fall blir dette en fantastisk sesong. Det skal ikke stå på meg for jeg har kjøpt inn masse kaffe. Gjør plass i premieskapet på Stamford Bridge for vi går for fem titler.

One down - four to go!

Les Rune Dahls tidligere kommentarer på ABC Nyheter

Bedre enn sex

Heller død enn rød