CD-BOKS: Kraftwerk: «The Catalogue» (Kling Klang/Mute/EMI) [8 CD-er]Unike roboter

«The Catalogue»

(ABC Nyheter): Etter først å ha vært annonsert utgitt i 2004, foreligger endelig åtte digitalt remastrede utgaver av tidligere Kraftwerk-utgivelser: «Autobahn» (1974), «Radio-Activity» (1975), «Trans-Europe Express» (1977), «The Man-Machine» (1978), «Computer World» (1981), «Techno Pop» (1986, tidligere gitt ut under tittelen «Electric Café», men som nå er gitt tilbake sitt opprinnelige navn), «The Mix» (1991, en samleplate som utelukkende inneholder remikser) og «Tour de France» (2003, tidligere gitt ut som «Tour de France Soundtracks»).

Albumene er allerede ute på CD, men blir også gitt ut på vinyl innen kort tid.

Med andre ord følger vi elektropionerene fra Düsseldorf sin karriere fra 1974 og frem til deres foreløpig siste studioalbum fra 2003.

Som boks eller enkeltvis

De åtte albumene gis nå ut i boksform, men også som åtte separate enkeltalbum med oppgradert lyd og coverdesign. Både de internasjonale utgavene av platene med engelske tekster og de nasjonale med tyske tekster relanseres i disse dager, men de tyskspråklige utgavene blir bare tilgjengelig på import her på berget.

Boksen som opprinnelig var planlagt gitt ut for fem år siden, men som da kun ble sluppet som promo, foreligger dermed nå i betydelig utvidet og mer påkostet versjon.

Kraftwerk har spilt en betydelig rolle for hvordan utviklingen av elektronisk musikken har ekspandert fra 1970-tallet og frem til i dag. Bandets kjølige, elektroniske og robotaktige lydbilde har vært til inspirasjon for flere generasjoner med band og artister som har fulgt utviklingen og tatt den til nye høyder, men tyskernes unike sound er det få, om noen, som har klart å kopiere. Det nærmeste vi kommer er britiske Komputer, som kopierte Kraftwerks unike stil på 90-tallet.

Ved å spille de åtte platene i kronologisk rekkefølge, gis lytteren en viss følelse av hvordan utviklingen har vært innenfor den elektroniske musikken gjennom 1970- og 80-tallet og frem til inneværende tiår.

Banebrytende

Det er merkbart at de analoge instrumentene som bandet opererte med på de to eldste platene i boksen; «Autobahn» og «Radio-Activity», er av en annen karakter enn det lydbildet de presenterte og som tok Kraftwerk til nye høyder med banebrytende «Trans-Europe Express» fra den opprinnelig ble lansert i 1977.

Bidrag som tittelsporet og «Showroom Dummies» fra dette albumet, samt «The Robots», «Metropolis», «The Model» og «Neon Lights» fra oppfølgeren «The Man-Machine» året etter, gjorde dem til elektroniske lederstjerner for all ettertid.

Det er altså spesielt i denne perioden at Kraftwerk for alvor skriver musikkhistorie, noe de galant fulgte opp med nesten like legendariske «Computer World» i 1981.

Men i perioden fra 1981 og frem til albumet «Electric Café»/«Techno Pop» i 1986, skjedde det noe med den elektroniske musikken, og Kraftwerk havnet på et vis i skyggen av seg selv, og ikke minst i skyggen av etterfølgere som i mellomtiden hadde ført sjangeren i en ny retning.

Navn som The Human League, Heaven 17, Orchestral Manoeuvres In The Dark, Ultravox og Depeche Mode hadde overtatt stafettpinnen og blitt de nye lederstjernene. Kraftwerk opererte fremdeles med sitt helt særegne lydbilde, men det meste var gjort bedre og mer interessant før, både inkludert dem selv og de overnevnte.

Mistet Europaekspressen...

Utviklingen og det lange gapet på de 17 årene frem til neste studioplate, «Tour de France Soundtracks» som så dagens lys i 2003, gjorde noe med tyskernes posisjon. Ikke fordi det er en dårlig utgivelse, men fordi tyskerne her fremstår som en svak skygge av hva de en gang var.

Et dypdykk i bandets backkatalog gir likevel følelsen av å være med på en annerledes og spennende musikalsk reise tilbake i tid. Til tross for at den grovt forsinkede utsettelsen av de nye digitalt remastrede utgavene av albumene, er det vanskelig å rettferdiggjøre forsinkelsen da lyd og produksjon ikke nødvendigvis har bidratt til å gi de gamle platene et rettferdig digitalt løft.

Noe som ikke er vanskelig å oppdage ved å måle de nye versjonene av disse albumene mot de originale vinylutgavene. 2009-oppgraderingene av Kraftwerks gamle plater er med andre ord ikke optimal, og heller ikke voldsomt imponerende med tanke på alle årene vi har måttet vente. I alle fall dersom vi ser bort fra de delikate covrene som utvilsomt har bidratt til å gi CD-ene et visuelt løft.

Står fremdeles fjellstøtt

På det musikalske plan er det likevel ingen tvil om hvorfor Kraftwerk er gitt sin posisjon som pionerer på det elektronisk musikkartet. Albumene «Trans-Europe Express», «The Man-Machine» og «Computer World» står alle fremdeles fjellstøtt som moderne klassikere innenfor sitt format.

Det øvrige utvalget i katalogen som nå er relansert når imidlertid ikke helt opp, selv om både «Autobbahn» og «Radio-Activity» avduker en tidlig fase av en interessant musikksjanger som har satt dype spor etter seg.

Hvorvidt man kan ta Kraftwerk fullt på alvor er imidlertid opp til enhver, for det er ikke akkurat dype lyriske verk vi snakker om her, ei heller låtmateriale av en karakter som plasserer robotrockerne helt der oppe på toppen sammen med Bob Dylan, Leonard Cohen og andre klassiske låtskriverne. Og det å sammenligne Kraftwerk med klassiske komponister som Schubert, Mozart og Beethoven blir kun en fjern sammenligning uten rot i virkeligheten.

Like fullt, det er ingen tvil om at Kraftwerk fortjener sin posisjon sammen med andre nyskapende musikere uansett hvilken musikalsk kategori vi snakker om. Og det er utvilsomt like morsomt å høre gamle Karftwerk-plater i dag som det var i glansdagene på 1970- og 80-tallet.