JAKTET: Radovan Karadzic ble jaktet av Nato-soldater i 13 år. I den serbiske delen av Bosnia-Hercegovina var det mange som så på Karadzic som en helt. Foto: NTB.
Karadzic nektet å stille
<pRadovan Karadzic mener han ikke har fått tid til å forberede seg på rettsaken mot ham i Haag i dag. </p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om Radovan Karadzic
* Radovan Karadzic, født 19. juni 1945, var en av grunnleggerne og leder av Det serbiske demokratiske partiet (SDS) fram til juli 1996, altså før, under og etter krigen i Bosnia-Hercegovina.
* Han var også leder av den selvoppnevnte bosnisk-serbiske delstaten Republika Srpskas nasjonale sikkerhetsråd fra 27. mars 1992 og president i Republika Srpska fra mai 1992. Fra desember 1992 var han også formelt øverstkommanderende for den bosnisk-serbiske hæren.
* Karadzic er tiltalt for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser ved FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) i Haag.
* Karadzic ble første gang tiltalt for krigsforbrytelser av aktoratet ved ICTY 25. juli 1995. Han ble likevel ikke arrestert av NATO-styrker i Bosnia som overtok kontrollen i landet 1. januar 1996 som en del av Dayton-avtalen.
* Sommeren 1996 gikk han i dekning og tilbrakte deretter størsteparten av tiden under falsk identitet i Serbias hovedstad Beograd. Han ble pågrepet i juli 2008 og senere utlevert til ICTY i Haag.
* Rettssaken skal etter planen begynne 26. oktober. Domstolens målsetting er at saken skal kunne avsluttes tidlig i 2012.
Karadzic varslet før helga at han ville boikotte de første rettsforhandlingene i FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia mandag morgen.
- Den største, mest komplekse, viktigste og mest følsomme rettsaken ført for dette tribunalet skal begynne uten de nødvendige forberedelser, sa Karadzic, ifølge BBC.
Dommerne i saken har avvist Karadzics innvendinger mot å begynne saken. Rettsaken er nå utsatt til tirsdag.
Som ABC Nyheter har skrevet, har Karadzic bedt om dokumenter fra Norge for å forberede seg på rettsaken.
Les også: Ber om flere dokumenter fra Norge
Øverstkommanderende
Den tidligere bosnisk-serbiske lederen er tiltalt for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten under krigen i Bosnia på 1990-tallet.
Etter tidligere president i Serbia, Slobodan Milosevic, er Karadzic den desidert mest profilerte personen som har blitt stilt for retten i Haag.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: - Vi slipper tigrene fri.
Karadzic var president for de bosnisk-serbiske styrkene under krigen i Bosnia-Herzegovina. Han var øverskommanderende for de bosnisk-serbiske styrkene, og sammen med hærsjef Ratko Mladic er han regnet som øverste ansvarlig for Srebrenica-massakren i 1995.
Over 8000 gutter og menn ble drept i det som var den verste massakren i Europa siden andre verdenskrig.
Anerkjenner ikke tribunalet
Han er også tiltalt for å stå bak beleiringen av Sarajevo, og for å ha bombardert byen med artilleri fra åsene rundt.
Etter krigen ble Radovan Karadzic etterlyst for krigsforbrytelser. Da han ble arrestert i fjor sommer levde han under falsk identitet i Beograd. Ratko Mladic er fremdeles på frifot.
I likhet med Slobodan Milosevic har Karadzic sagt at han ikke anerkjenner Den internasjonale straffedomstolen for det tidligere Jugoslavia.
Rettsaken skal etter planen begynne med at de to aktorene Alan Tieger og Hildegard Uertz-Retzlaff skal holde sine innledningsforedrag, noe som er ventet å ta to dager i retten.