Meny

PLATE: Fu Manchu: «Signs Of Infinite Power» (Century Media/EMI)

Cruise control

Fu Manchu fortsetter sin ferd på stoonerrockhimmelen. Foto: liquorandpokermusic.com (promo)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Californias Fu Manchu har for lengst funnet sitt tempo og lagt seg i femte gir.

«Signs Of Infinite Power»«Signs Of Infinite Power»

(ABC Nyheter): Legendariske Fu Manchu har siden starten på slutten av 80-tallet handlet om én ting: ROCK. Feit, drivende og tung rock som handler om biler, damer, sci-fi og alt som er tøft, med uimotståelige allsang-refrenger i stil med 'King of the Road says you move too slow!'.

Og det er helt greit.

Da jeg for et par år siden så Fu Manchu spille på John Dee i Oslo, var det en deilig oppvisning i rockens rå, suggererende kraft. Det var rett og slett ikke annet å gjøre enn å lene seg bakover, ta et godt tak i ølen og digge med. Og på deres nye plate, «Signs Of Infinite Power», tråkker Fu Manchu nok en gang Fuzz Face- og Big Muff-pedalene i bånn og kjører på med seig ballerock.

Jevnt nivå

Selv om dette albumet ikke byr på noen hits i klasse med «Mongoose», «King Of The Road» eller «Hell On Wheels», er det godt nivå på låtene her. «El Busta» og «Gargantuan March» har potensial til å bli livefavoritter med sine enkle, catchy refrenger, mens luftgitaren lett kommer fram til det deilige riffet i «One Step Too Far». Tittelsporet er den eneste låta som kan vekke noen som helst bekymring - groovet og refrenget her kunne nemlig vært fra en Rage Against the Machine-låt. Fu Manchus umiskjennelige signatur berger imidlertid det hele.

Det er vanskelig å kritisere dette bandet for ikke å vike fra formelen. Det blir litt som å kritisere Ramones for å spille tregrepspunk eller AC/DC for å spille bluesrock. For Fu Manchu har sin helt unike sound, som de strengt tatt perfeksjonerte for over ti år siden.

En vinnende kombinasjon

Seige riff á la Black Sabbath og stoner/doom-metal kombineres med breibeint vokal, catchy hooks og allsang-refrenger som slekter på punk og hardcore. Det er en vinnende kombinasjon, og Fu Manchu ser ut til å være strålende fornøyd med den. Verken på «Signs Of Infinite Power» eller forrige plate, «We Must Obey», tar de ett eneste steg til siden fra sin stonerboogie.

Hva man synes om dette albumet koker dermed ned til hva man synes om sjangeren og Fu Manchu generelt. For håndverket er upåklagelig både på låtskriver- og produksjonsfronten.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus