Krass kritikk av Oljefondet

I Riksrevisjonens rapport kommer det frem at riksrevisor Jørgen Kosmo funnet en rekke svakheter i Finansdepartementets manglende kontroll over Statens pensjonsfond - Utland.

Merknadene gjelder:

1) Manglende rammeverk fra Finansdepartementet for utlån av verdipapirer i SPU.

2) Omfattende belåning av verdipapirer i SPU uten at implisitt opplåning har vært regulert i rammeverk fra Finansdepartementet.

3) Norges Banks igangsetting av investeringer i amerikanske panteobligasjoner uten at operasjonell risiko var tilstrekkelig identifisert. Dette er ikke i samsvar med retningslinjer om forvaltning av SPU.

- Flere hundre milliarder

Riksrevisjonen er svært kritisk manglende rammeverk i forbindelse med utlån av verdipapirer.

- Hvert av forholdene er i størrelsesorden flere hundre milliarder kroner, og underbygger behovet for et tydelig rammeverk, skriver Riksrevisjonen i en pressemelding.

Utlån av verdipapirer utgjorde totalt 534 milliarder kroner ved utgangen av 2008, og det tilsvarte cirka 23,5 prosent av Statens Pensjonsfond – Utlands forvaltningskapital.

Frem til 2009 har det ikke foreligget retningslinjer eller rammeverk verken fra finandepartementet eller Norges Bank som regulerer utlånsvirksomheten til SPU.

Ikke i samsvar med vedtak

- Riksrevisjonen ser det som kritikkverdig at Stortinget ikke har vært informert om praksisen med belåning av SPUs verdipapirer i større grad og på et tidligere tidspunkt, og kan ikke se at belåningen fram til 2009 har vært i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, skriver de i rapporten.

Riksrevisjonen er også kritiske til den manglende risikovurderingen ved investeringen i amerikanske obligasjoner.

Manglet intern kompetanse

I perioden 2002 til 2007 ble det utelukkende benyttet eksterne forvaltere i forbindelse med forvaltningen av amerikanske panteobligasjoner. Dette fordi Norges Bank Investment Management (NBIM) ikke hadde tilstrekkelig internt kompetanse på dette området. De hadde heller ikke funksjonalitet til å kunne måle risikoen da investeringene ble igangsatt.

Riksrevisor Jørgen Kosmo la frem Riksrevisjonens rapport under en pressekonferanse torsdag.

I 2008 fastsatte NBIM et nytt prinsipp om at ingen instrumenter skal settes ut til ekstern forvaltning med mindre NBIM har intern systemstøtte for instrumentet.

- Riksrevisjonen vil bemerke at retningslinjenes krav til identifisering av operasjonell risiko ikke har vært etterlevd av NBIM. Riksrevisjonen reiser spørsmål om departementet har hatt tilfredsstillende oppfølging av forvaltningen på området da det ikke forelå tilstrekkelig intern kompetanse i perioden 2002 til 2007, og da risikomålingssystemet ikke har hatt tilstrekkelig funksjonalitet i perioden 2002 til 2008, står det i rapporten.

Riksrevisjonen er også kritiske til at det faktum at Norges bank ikke bærer noe økonomisk ansvar for fondet, til tross for at det står som formell eier av plasseringer.

- Bærer ingen økonomisk risiko

Dette er understreket i forbindelse med regnskapsavleggelsen og i årsrapporten for 2008, og i prinsippnotens punkt 1.3 hvor banken presiserer at:

«Norges Bank bærer ingen økonomisk risiko knyttet til verdiutviklingen i fondet. Oppnådd resultat for SPU påvirker derfor ikke Norges Banks resultat eller Norges Banks egenkapital. Plasseringer for SPU presenteres netto på egen linje som en eiendel og kronekontoen presenteres som en tilsvarende forpliktelse til Finansdepartementet».

For øvrig har Riksrevisjonen stilt spørsmål ved om det er riktig å underlegge SPUs regnskap sentralbankloven. Etter Riksrevisjonens vurdering tilsier SPUs størrelse og kompleksitet at regnskapsregelverk for SPU fastsettes i egen forskrift og at
SPU presenterer et eget fullstendig regnskap slik at det tilfredsstiller internasjonale standarder og beste praksis.

I svar fra Finansdepartementet heter det blant annet.

Finansdepartementets regelverk for forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland er i stor utstrekning rammepreget og prinsippbasert. Retningslinjene for forvaltningen av fondet stiller eksempelvis krav om at Norges Bank skal følge beste markedspraksis og internasjonalt anerkjente standarder for styring og kontroll av risiko. Norges Bank er tildelt et forvaltningsoppdrag med en viss grad av frihet i gjennomføringen. Det vises i den forbindelse til Innst. S. nr. 277 (2008-2009) der finanskomiteen gir uttrykk for at den deler departementets oppfatning om at Norges Bank må ha en viss grad av frihet i gjennomføringen av forvaltningsoppdraget, og at løpende detaljstyring fra departementet verken er mulig eller ønskelig.

Enhver vurdering av Finansdepartementets forvaltning av Statens pensjonsfond – Utland må på denne bakgrunn ses i lys av ansvars- og rollefordelingen mellom departementet og Norges Banks styrende organer, herunder tilsynsansvaret til det stortingsoppnevnte representantskapet. Etter departementets oppfatning burde dette perspektivet i større grad ha vært reflektert i de spørsmål og kommentarer som Riksrevisjonen reiser i rapporten

Men Finansdepartementet legger seg også flat for noe av kritikken, og mener dagens regelverk bør revideres:

Departementet legger til grunn at det er et generelt behov for å revidere dagens regelverk for Statens pensjonsfond – Utland, som til dels bærer preg av at det er blitt løpende utbygd over tid, samtidig som fondet har vokst betydelig i verdi og i kompleksitet. Videre medfører beslutningen om å investere opptil 5 pst. av fondet i fast eiendom og evalueringen av de etiske retningslinjene et behov for å revidere retningslinjene. Departementet legger opp til å sende utkast til nytt regelverk på høring, og at det nye regelverket trer i kraft med virkning fra 1. januar 2010.