Meny

Må jakte norske logger hos FN

Krigsforbrytertiltalte Radovan Karadzic har allerede fått åtte skriv, men nå har norske myndigheter gitt opp å finne grunnlagsdokumentene. Rettssaken mot ham starter igjen allerede mandag. Foto: Scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Norge kan ikke finne loggene etter sine Bosnia-styrkene, men Radovan Karadzic fortsetter jakten. Nå ber han FN grave i sine arkiver.

Både Forsvaret og Riksarkivet har gitt opp. Norske myndigheter klarer derfor ikke å spore loggene som norske soldater skrev under krigen i Bosnia på midten av 90-tallet.

Det er krigsforbrytertiltalte Radovan Karadzic som - via FN-domstolen i Haag - ber om hjelp til å avklare flere forhold under krigen.

Men etter at man ikke fant grunnlagsdokumentene her til lands, går den tidligere bosnisk-serbiske presidenten videre med saken.

- Vi setter pris på den norske regjeringens innsats for å finne operasjonsloggene. Vi vil nå prøve å finne dem i FNs arkiver. Vi har samarbeidet godt med FN i å finne dokumenter, sier Karadzics juridiske rådgiver, Peter Robinson, til ABC Nyheter.

Flyslipp over Tuzla

Radovan Karadzics juridiske medspiller, amerikaneren Peter Robinson, takker for norske søk etter soldat-logger. Foto: Scanpix

For en drøy måned siden fikk han oversendt åtte dokument, deriblant tre tidligere hemmeligstemplede, som bidro til å belyse hendelser rundt Tuzla og Sarajevo.

Det er Utenriksdepartementet som i sitt svar til Karadzic selv antyder at operasjonsloggene kan ha blitt sendt gjennom FNs kanaler. UD viser til at de norske styrkene sto under FNs kontroll og kommando.

Les også: Får se norske «hemmeligheter»

Etter et par utsettelser starter rettssaken mot Karadzic igjen på mandag, men det skjer uten at den tiltalte vil være til stede. Han mener at han har hatt for liten tid til å forberede sitt forsvar.

Etter å ha studert de norske dokumentene ba Karadzic om innsyn i grunnlaget for dem. Hva de norske FN-styrkene observerte i forbindelse med flydropp rundt Tuzla 10. til 28. februar 1995, er av særlig interesse.

I denne perioden var det flyforbud over Bosnia, men de norske styrkene så fly som kan ha vært fra USA. I tillegg skal man ha sett bosnisk-muslimske regjeringsstyrker som lastet tungt utstyr i tiden etterpå.

Les også: Ber om mer norsk hjelp

Dette ønsker Karadzic å få verifisert. Det vil styrke hans forsvar som blant annet bygger på å fremstille krigen som en del av et større internasjonalt spill, samt framstille bosnisk-muslimske styrker som legitime mål.

- Nyttig norsk hjelp

Hvordan de allerede overleverte dokumentene vil bli brukt, er ennå ikke avklart.

- På nåværende tidspunkt er det vanskelig å si hvilke dokument vi vil bruke i retten, men de åtte dokumentene som vi tidligere mottok fra Norge er veldig nyttige, sier advokat Robinson.

Rettssaken mot den tidligere bosnisk-serbiske lederen starter mandag. Han er tiltalt på elleve punkter for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord.

Han ble arrestert i fjor sommer etter å levd i skjul i mer enn ti år.

I dag ble det også kjent at Radovan Karadzic vil boikotte rettssaken som starter i neste uke. I utgangspunktet forsvarer han seg selv, men nylig styrket han gruppen av juridiske rådgivere med et norsk medlem, advokaten Jan Haftye Blehr.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus