Meny

På Rhett vei

På Rhett vei

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I kveld spiller Rhett Miller og Steve Earle i Oslo. Det synes de er på høy tid.

(ABC Nyheter): - Vi var med på det samme TV-showet for en stund siden, «30 Rock», der fikk vi god tid til å snakke sammen og så ble vi enige om at det passet bra at jeg ble med ham til Europa. Vi er jo begge fra Texas!

Rhett Miller, sanger i det vel ansette alt-countrybandet Old 97s, forklarer hvorfor han er med Steve Earle på turné. I kveld spiller Rhett og Steve i Oslo, i morgen er det Bergen som gjelder.

- Under alle omstendigheter, jeg synes det er flott å være tilbake i Norge, det er alt for lenge siden nå.

Norgesvennskap

Faktum er at Rhett og Old 97s på slutten av nittitallet hadde en søknad inne om såkalt «Norgesvennskap». Første gangen de kom hit var de et up and coming indieband som tok råtta på publikum med et eksplosivt show som kombinerte Everly Brothers harmonier, twangy Johnny Cash-gitarer og punkenergi.

De spilte på Down on the Farm, men rakk også et par klubbjobber som de som var heldige å få med seg, fortsatt snakker om.

Neste gang de var tilbake til Norge, var de Elektra/ Warners satsing opp mot Ryan Adams Whiskeytown og Jay Farrars Son Volt.

Holder seg fortsatt godt

Selv om ingen av disse bandene oppnådde verdensherredømme, laget de alle plater som i stor grad har tålt tidens tann. Ikke overraskende er de her, i en eller annen form, alle sammen. Fjorårets utgivelse fra Old 97s, «Blame it on Gravity», falt i god smak hos fansen.

- Vi går i studio for å lage nytt album med Old 97s rett over nyttår, vi har fått en ny vår takket være produsenten Salim Nourallah. Det er han som har produsert mitt nye soloalbum også, forteller Rhett.

Det selvtittulerte nye albumet har fått best mottakelse av de fire solplatene som Rhett har laget. (Det første kom mens han fortsatt var tenåring, før Old 97s ble dannet).

- Jeg er spesielt fornøyd med at plata fikk en firer av Rolling Stone, det er første gangen at så skjer med noen av platene jeg har laget, alene eller med bandet.

En av sangene som stikker seg ut på «Rhett Miller» er «Happy Birthday Don´t Die», en fabel om hvordan verden vil se ut i 2106, da Rhetts datter vil fylle hundre år!

- Jeg hadde en drøm om det, våknet opp og skrev teksten direkte. Slik den medisinske utviklingen går, er det jo sannsynlig at vi kommer til å leve lenger og lenger og barna våre kommer helt sikkert til å reise i verdensrommet. Tenk bare på hva som har skjedd teknologisk i vår tid, verden i 2006 kommer til å være helt ugjenkjennelig.

- Det skal bli interessant å se hvor lenge man kan holde det gående som rocker? Om en klarer å spille om en blir hundre? Mick Jagger er jo godt i gang med et eksperimentet, bare han finner seg unge nok kvinner vil han leve evig, ler Rhett, som ennå ikke har fylt førti.

Møttes i 97

I 1997 var undertegnede i Dallas, Texas og gjorde et intervju med Rhett og hans kolleger i Old 97s for det amerikanske musikkmagasinet No Depression. Ikke bare hørte vi på albumet «Too far to Care», Old 97s debut for Elektra Records, gutta lot meg også få lytte til noen innspillinger som de hadde gjort sammen med countrygiganten Waylon Jennings. Opptak som aldri har blitt utgitt.

- Waylon var stor fan av Old 97s, han ville at vi skulle være backingband på et album han hadde under planlegging. De sangene du fikk høre i 97 var en slags forsmak på det. Vi engasjerte Jon Langford til å designe et cover for en EP-utgivelse. Jon malte Waylon med oss som engler som svevde rundt ham. Dessverre ble det forelagt Waylon for godkjenning akkurat da han var blitt lagt inn på sykehus, der de oppdaget at han var alvorlig syk. Dermed gikk lufta ut av hele prosjektet. (Waylon Jennings døde i 2002).

- Men nå planlegger Elektra en oppgradert utgave av «Too far to Care», går alt etter planen vil det bli med Waylon-innspillingene blant bonuskuttene.

Men Rhett Miller er altså på soloturné, sammen med en Steve Earle som også entrer scenen alene.

- Hvordan er det å ha en solokarriere gående parallelt med å være sanger i et profilert band? Det høres ut som om det kan føre til noen vanskelige valg når det kommer til hvilke sanger som skal brukes hvor?

- Old 97s har førstevalget når det gjelder sanger jeg skriver. Det kan kanskje høres ut som om alt det beste materialet ender opp på bandplatene, men realitetene er at Old 97s har et mye mer definert uttrykk, er snevrere i måten å arrangere sangene på enn hva jeg gjør på egenhånd, så det er veldig sjelden noe problem. Vi er stort sett enige om hva som passer best for bandet.

«Rhett Miller» er først og fremst en moderne rockplate, men det sniker seg inn noen countrytakter her og der (kuskende «Another Girlfriend»).

- Det er ikke mulig å unngå litt countryinfluenser, jeg er tross alt fra Texas, jeg ble født i Austin.

Er du nysgjerrig på hva Rhett Miller og Old 97s har bedrevet på platefronten anbefaler vi samleplaten «Hit by a Train: The Best of Old 97s» (Rhino Records, 2006) og Rhetts to siste soloplater, «The Believer» (Verve, 2006) og «Rhett Miller» (ADA/ Warner, 2009)

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus