Kald høst for debutanter

Ut forlagsporten: Debutant Kjersti Rorgemoen.
Ut forlagsporten: Debutant Kjersti Rorgemoen.
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pKjersti Rorgemoen vil ikke skrive bøker som ingen leser.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Nå har jeg hvertfall gjort min del, sier Kjersti Rorgemoen.

Hun sitter på forlagshuset med debutboka «Purkene snudde seg» foran seg på bordet. Hun er spent og forventningsfull, men debutanten er ikke sikker på at det er forfatter hun skal fortsette å være.

- Jeg ser det litt an, sier hun.

- Å strekke seg mot verden

Det er ikke fordi hun ikke liker å skrive. Litteraturen har allerede satt sitt preg på livet til 27-åringen. Rorgemoen jobber deltid på Skrivekunstakademiet i Bergen. I sin tid var hun med på å starte den litterære fanzinen «Ikke til hjemlån» med forfatterkollega Agnes Ravatn.

Skal vi tro den foreløpige kritikken er det heller ikke et spørsmål om evne. «Uvanlig god debutant» skriver Morgenbladet.

Rorgemoen har gjort sitt beste. Nå er det ikke lenger opp til henne. Det er ikke nok for henne å se boken trykket opp for å støve ned på et lager. Om det blir slik er det ikke sikkert at det blir en neste.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Å skrive er jo å strekke seg mot verden på en måte. En vil jo bli lest. Hvis ikke er det meningsløst. Det er jo bare koketteri å si noe annet, innrømmer Rorgemoen.

Ambisjon og virkelighet

For en debutant som slipper bok i høst er det en ambisjon å ha et ønske om å bli lest. Nyskrevne sider fra kjente forfattere slippes i omtrent samme frekvens som høstløvet faller. Selv de største navnene må kjempe om oppmerksomheten. Da er det lett for en debutant å drukne. Vanligvis selger en debutant rundt 200 eksemplarer. Det er medregnet familie og venner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Svenskene kommer

Ser vi for eksempel til nabolandet Sverige er situasjonen en annen. Hvert år leter mediene etter den nye store debutanten. «Aldri har debutantene blitt eksponert så kraftig som i dag» skriver Åsa Beckman i den svenske dagsavisen Dagens Nyheter. Hun lurer på om det er et tegn på kulturellt forfall at Sverige er så opptatt av debutanter, men konkluderer med det motsatte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Svenskene dyrker og hyller sine debutanter om de fortjener det, slik bygger de også opp om dem som forfattere. Den årlige utdelingen av Borås debutantpris har blitt en begiventhet det knyttes store forventninger til. Hvem husker hvem som mottok Tarjei Vesaas debutantpris i 2008?

I løpet av de siste årene har debutantnavn som Åsa Linderborg, John Ajvide Lindqvist og Jonas Hassen Khemiri funnet sin vei over grensen. Det er altså ikke selvsagt at debutanter skal få så lite oppmerksomhet som de får her hjemme i Norge.

Å brette seg ut

For en debutant er det å skrive en bok en stor personlig investering. Det handler om å ha

noe å fortelle, og å tro at produktet av en ofte ensom skriveprosess kan si noe verdifullt til et lesende publikum.

- En føler jo at en bretter seg litt ut, sier Kjersti Rorgemoen.

«Purkene snudde seg» handler om Magna Bekk, en ensom, men ressurssterk kvinne i 40-årene. Rorgemoen beskriver henne som en slags advarsel til henne selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hun er en slags personlig dystopi kan du si, en slags eremitt som går rundt og observerer verden. Jeg har forsøkt å gestalte en person som jeg kan bli, men må prøve å ikke bli i livet. Jeg bruker henne også som utganspunkt for å skrive om ting jeg syntes er viktig å undersøke og tematisere, forklarer forfatteren.

Barnløse Magna Bekk ser det som en provokasjon når hun finner igjen babyboka «Mine første år», en gave hun en gang fikk. Som en slags protest bestemmer hun seg for å notere ned sine betraktninger av verden.

Rorgemoen er fortsatt forventningsfull til mottakelsen.

Er du redd for kritikker?

- Nei, jeg er vel egentlig bare interessert, sier forfatteren.