- Psykisk syke barn får ikke hjelp

Allerede før de begynner i 1. klasse sliter om lag 10-20 prosent med psykiske problemer som angst, atferdsproblemer, konsentrasjonsvansker og depresjon. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
Allerede før de begynner i 1. klasse sliter om lag 10-20 prosent med psykiske problemer som angst, atferdsproblemer, konsentrasjonsvansker og depresjon. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)

<pDet finnes ikke gode nok systemer for å fange dem opp, mener forsker.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Allerede før de begynner i 1. klasse sliter om lag 10-20 prosent med psykiske problemer som angst, atferdsproblemer, konsentrasjonsvansker og depresjon.

Likevel blir svært få av førskolebarna henvist til hjelp hos spesialist, melder Forskning.no.

– Det er gjort få undersøkelser av forekomsten av psykiske vansker hos førskolebarn. Men de få som er gjort internasjonalt, viser at forekomsten er om lag like stor som hos skolebarn og nesten like stor som hos voksne, sier Lars Wichstrøm, som er professor i klinisk barnepsykologi ved Psykologisk institutt ved NTNU, til nettstedet.

Han mener at dersom disse tallene stemmer for Norge, så må vi finne måter å fange opp disse barna på. I en studie som er finansiert av Forskningsrådets program for folkehelse, tar Wichstrøm tak i denne utfordringen. Han og kollegene vil blant annet gjøre en grundig undersøkelse av dagens screeningmetoder for psykiske problemer.

Per i dag består metodene nesten utelukkende av spørreskjema til foreldre og barnehagepersonell, og ifølge Wichstrøm er det ikke tilstrekkelig undersøkt hvor godt disse egner seg til kartlegging av problemer hos førskolebarn.

– Siden vi vet relativt lite om psykiske problemer hos så små barn, vet vi heller ikke om skjemaene måler de riktige tingene, påpeker han.

Mer pålitelige metoder

Han ønsker å finne fram til mer pålitelige screeningmetoder for psykiske problemer blant barn. Og forskergruppa hans har nylig testet ut et spørreskjema på 3800 fireåringer som har vært i kontroll på helsestasjonen. En fjerdedel av disse har så vært med på en mer omfattende kartlegging med intervjuer med foreldrene og observasjon av samspillet mellom barn og foreldre. En sammenligning av resultater fra spørreskjemaene og kartleggingen vil vise hvor egnet skjemaene er til å vurdere psykiske problemer hos førskolebarn.

– Hvis forebygging skal basere seg på testresultater, er det uheldig med skjemaer som slår ut feil, enten de gir falske positive eller falske negative resultater, sier forskeren.

Wichstrøm trekker fram to grunner til at det er viktig å ta tak i de psykiske problemene så tidlig som mulig.

– For det første finnes det gode behandlinger som kan bidra til at barnet slipper å gå og være plaget i mange år. Når en plage har vart i lang tid, blir det ofte vanskeligere å gjøre noe med dem også.

– For det andre har man en lei tendens til å dra på seg andre plager når man først har fått én plage. Behandling vil gjøre barna mer motstandsdyktige, mener han.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus