– Taliban vinner striden i Kandahar

24 år gamle Abdul Wafa, som jobber som tolk for den NATO-ledede ISAF-styrken, tør ikke kjøre drosje den tre kvarter lange turen til basen utenfor Kandahar der styrkene holder til sammen med politiet og provinsregjeringen.

I stedet får han væpnet eskorte.

Lever i frykt

– Faren min er øverste offiser i den afghanske hæren, så han sender sine livvakter for å hente meg. Det er sikrest slik, sier Abdul.

Han lever daglig i frykt for at Taliban skal avsløre identiteten hans. Når han er ute på oppdrag, tuller han et sjal rundt hodet og bruker store solbriller så ingen skal kjenne ham igjen.

– Taliban har mange informatører. De kan hevne seg når jeg drar hjem til Kabul neste gang jeg har fri. Eller om flere år, når amerikanerne har reist hjem, sier han.

Vanskelig å vinne tillit

Taliban styrer flere av Kandahars 17 distrikter, men makten deres strekker seg over hele provinsen.

Provinsen er Talibans vugge og har spilt en viktig rolle i Afghanistans historie.

I et gammelt afghansk ordtak heter det at «den som styrer Kandahar, styrer Afghanistan». Dersom dette stemmer, ligger de utenlandske styrkene og regjeringen i Kabul dårlig an.

Ifølge Abdul Wafa har ISAF vanskeligheter med å vinne folks tillit i Kandahar, trass i at store summer pløyes

inn i ulike bistandsprosjekter.

– Vi bygger kanaler og graver brønner slik at bøndene får vann til åkrene sine, sier han.

Fra jobb til angrep

Men det er ett problem: Så lenge arbeidet pågår, fra tidlig morgen til lunsjtider, er alt fredelig. Men deretter begynner angrepene mot ISAF-basen. Om natten legger geriljaen ut veibomber som skal ramme NATOs kolonner.

– Visst finnes det bønder som er glade for prosjektene våre. Men mange støtter Taliban. På formiddagen jobber de for oss, om ettermiddagen angriper de oss, sier Abdul.

Selv drømmer han om å få asyl i et vestlig land.

– Det finnes ingen framtid i dette landet. Ingen framtid, sier han.