UD hindret rettsoppgjør etter dødsforlis

ØST-TYSK: Dette frakteskipet var synderen da fiskebåten Nysjø forliste i 1964. Foto: Google.
ØST-TYSK: Dette frakteskipet var synderen da fiskebåten Nysjø forliste i 1964. Foto: Google.

<pI 45 år har norske myndigheter klart å skjule den egentlige årsaken til at det aldri ble et rettslig etterspill da 14 norske fiskere omkom i en båtkollisjon utenfor Nordkapp.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta om Nysjø-forliset
* Banklinebåten Nysjø ble kløyvd i to av den østtyske fraktebåten Trattendorf ved 3.30-tiden natt til 26. januar 1964.
* Alle de 14 om bord på Nysjø omkom i kollisjonen. Til sammen 18 barn i Tromsø, Lyngen og Honningsvåg mistet sin far i ulykken.
* 45 år etter finner journalist og forfatter Gunnar Grytås at det er storpolitiske årsaker til at det aldri ble noen rettssak i Norge etter ulykken. Norsk UD ville ikke slippe inn borgere med DDR-pass.
* Gunnar Grytås (60) er en av Norges mest respekterte fiskerijournalister med lang erfaring fra FiskeribladetFiskaren, Dagens Næringsliv og Nordlys. (©NTB)

Mannskapet og det statseide rederiet som eide den østtyske lastebåten Trattendorf ble i samtiden brennemerket som arrogante og ikke villige til å komme til Norge for å forhandle med de etterlatte eller møte i en rettssak.

Men det var storpolitiske hensyn i en iskald krig som hindret de fem som skulle til Norge, fra å stille i retten. Forfatter og journalist Gunnar Grytås avdekker spillet bak kulissene i sin nye bok «Våte graver» der han tar for seg tolv skipsforlis i Troms.

Ikke for norsk rett

I korrespondansen mellom Utenriksdepartementet og Statens Utlendingskontor våren 1964 finner Grytås den egentlige årsaken til at saken aldri ble ført for en norsk rett.

– Det var realiteten ikke aktuelt å slippe østtyskerne inn i Norge fordi det ville være en indirekte anerkjennelse av staten DDR. Konklusjonen er at hensynet til en full belysning av saken i Norge, og kanskje en bedre erstatning enn det man til slutt fikk, tapte for overordnede utenrikspolitiske mål, sier Gunnar Grytås til NTB.

Rent i senk

Det var natt til 26. januar 1964 at den 11.000 bruttotonn store østtyske lastebåten Trattendorf kolliderte med banklinebåten Nysjø utenfor Hjelmsøy vest av Nordkapp. Tromsøbåten Nysjø ble spjæret i to og hele mannskapet på 14 omkom.

Skipperen på Trattendorf meldte fra om kollisjonen, snudde og starter den nytteløse letingen etter overlevde. Ulykken skjer tre år etter at Berlinmuren ble satt opp og ble en sensitiv sak for norske myndigheter.

Brevveksling

Gunnar Grytås har fått frigitt dokumenter fra Utenriksdepartementets arkiver. Her går det fram at saksbehandler Carl August Fleischers innledende positive innstilling til innreisetillatelsen senere skulle bli overkjørt av overordnede i UDs rettsavdeling. Den endelige konklusjonen kommer i et notat datert 2. april 1964. fra Jens B. Heggemsnes ved departementets 2. rettskontor. Det er østtyskernes reisedokumenter – DDR-pass – som er problemet. Norge anerkjente ikke DDR i 1964.

– Presser på

«Etter konferanse med underdirektør Bush i Politisk Avdeling og telefonsamtale med sjefen for Statens Utlendingskontor, ble det klargjort at man ikke på noen som helst måte kunne godta DDR-pass. Dette ville innebære en anerkjennelse av det østtyske regimet. Av lett forståelige grunner presser østtyskerne på for å få i stand en løsning på dette grunnlag i den situasjon som her er oppstått ved at store, norske økonomiske interesser er involvert.», heter det i notatet.

Nysjø-forliset fikk store oppslag både lokalt og i norske riksmedier. Men østtyskerne kom ikke til orde. Heller ikke med presiseringen av at skipperen på Nysjø ikke hadde kjørt med slukkede lanterner slik det ble meldt av det internasjonale nyhetsbyrået UPI. Istedenfor rettssak, ble det inngått et forlik med rederiet i Sverige der det norske erstatningskravet på 2 millioner kroner ble halvert.

Hemmelighold

Gunnar Grytås drar sammenligningen med det mer kjente Utvik Senior-forliset utenfor Senja 25 år senere.

– Kontrasten mellom de politiske realitetene jeg finner i dialogen mellom UD og Statens utlendingskontor og det offisielle bildet er interessant. Ikke minst fordi vi senere har hatt forlis som Utvik Senior der man har satt spørsmålstegn ved om norske myndigheter er i stand til å hemmeligholde ting rundt en tragisk hendelse der folk krever alle kort på bordet. Det var de tydeligvis i stand til i 1964, og det var de sannsynligvis også i 1979, sier Grytås til NTB.

Personvernpolicy