Ny Icesave-avtale legges på bordet i dag

Islendingene demonstrerte mot at samfunnet deres skal bli skadelidende for finansfyrstenes galskap. Nå får de en ny regning på bordet. Foto: Thomas Vermes
Islendingene demonstrerte mot at samfunnet deres skal bli skadelidende for finansfyrstenes galskap. Nå får de en ny regning på bordet. Foto: Thomas Vermes
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pEtter uker og måneder med tautrekking mellom det islandske Alltinget, Nederland og Storbritannia, legges en ny gigant-låneavtale på bordet for islandske politikere i dag.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
ICESAVE-SKANDALEN

Den islandske banken Landsbankinn opprettet en nettsparebank for utlendinger, særlig nederlendere og briter, kalt Icesave.

De tilbød gunstig rente og fikk flere utenlandske innskytere enn innbyggere på Island.

Da bankvesenet på Island gikk overende, forlangte Nederland, Storbritannia, Det internasjonale valutafondet IMF og de nordiske landene inkludert Stoltenberg-regjeringen, at den islandske staten skal betale alle utenlandske innskyteres tap.

Den islandske regjeringen ble tvunget til å inngå en avtale om å låne 3,88 milliarder euro - nettopp fra Nederland og Storbritiannia - for å kunne betale Icesave-innskyterne tilbake.

Avtalen ble i første omgang forkastet av Alltinget, som i august krevde endringer i den.

17. oktober meldte den islandske avisa Morgunbladid at forhandere fra Nederland, Storbritannia og Island var kommet fram til et nytt utkast.

Denne avtalen kommer på toppen av den økonomiske krisen Island gjennomlever. Island har fått tilsagn om kriselån fra Det internasjonale valutafondet IMF, Norden og Polen. Men alle har satt som ultimatum at Island først underskriver en Icesave-avtale.

(ABC Nyheter): Klokka 14 norsk tid vil den islandske regjeringen få presentert et nytt forsøk på en låneavtale pålydende nesten 4 milliarder euro etter konkursen i den private, islandske nettbanken Icesave.

400.000 britiske og nederlandske Icesave-kunder som mistet sparepengene sine da Icesave gikk konkurs, får dem erstattet av sine respektive regjeringer.

Dette forlanger Storbritannia og Nederland så å få refundert i sin helhet fra kriserammede Island.

Island pålegges dermed å få lån av et omfang og til vilkår som har vakt enorm motstand på Island, fra Storbritannia og Nederland for å dekke dette.

Alltinget sa nei

I august mislyktes statsminister Johanna Sigurdadottir (Sosialdemokratene) og finansminister Steingrimur Sigfusson (SVs søsterparti de Venstregrønne, VG), å få flertall i det islandske parlamentet, Alltinget, for en opprinnelig Icesave-avtale.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Alltinget forlangte viktige endringer for det islandske samfunnets framtid i tiårene som kommer.

Dette dreier seg om svære erstatningsbeløp som islandske skattebetalere pålegges for kollapsen i det private bankvesenet på Island.

Etter uker og måneder med forhandlinger med britene og nederlenderne om Alltingets krav til endringer, er det nå kommet et nytt utkast som legges på regjeringens bord.

Ny spenning

Senere i ettermiddag, klokka 16 norsk tid, vil regjeringen presentere det nye avtaleutkastet for Alltingets budsjettkomité.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

De får kniven på strupen: Nederland og Storbritannia har satt en frist førstkommende fredag for å få en Icesave-avtale i havn.

Alltings-politikere ABC Nyheter har vært i kontakt med er i formiddag ikke orientert om det nye avtaleutkastet, utover en lekkasje til Morgunbladid.

Ifølge denne lekkasjen er en av de viktigste endringene i forhold til Alltingets krav, at Islands betalingsforpliktelser skal bli stående i ubegrenset tid. Alltinget ville sette en sluttstrek i 2024.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Overfor ABC Nyheter karakteriserer en talsmann for det islandske finansdepartementet oppslaget som spekulasjoner. Verken de eller nederlandske myndigheter ønsker å gå ut med opplysninger før i ettermiddag.

Rettssak i Reykjavik?

Nederland og Storbritannia har varslet at de vil trekke den islandske stat for retten dersom en Icesave-avtale ikke er på plass den 23. oktober. Etter hva ABC Nyheter erfarer, vil Alltinget få lov til å gå noen dager utover denne fristen i sin behanlding av det nye utkastet.

Paradokset er at Nederland og Storbritannia slett ikke ønsket å gi islendingene noen rett til å prøve omfanget av sitt garantiansvar for noen rett.

Dermed kan Island om Alltinget ikke godtar denne avtalen heller, oppnå det islendingene egentlig ønsker: Å få prøvet sin sak for en domstol. Men det kan også få skjebnesvangre virkninger:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ultimatum fra IMF, Ap og SV

Så viktig Icesave-avtalen enn er for Islands framtid, er den bare en del av bildet:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Island er på desperat jakt etter lån som kan bedre krisetilstanden i landets økonomi her og nå. Det internasjonale valutafondet IMF, de nordiske landene og Polen har alle stilt lån til disposisjon.Men pengene blir ikke utbetalt.

I likhet med IMF har Arbeiderpartiet og SV stilt som utlimatum at Island først inngår en avtale som tilfredsstiller Nederlands og Storbritannias krav i Icesave-striden.

En rettssak betyr dermed at Island ikke får disse pengene.

Det tredje norske regjeringspartiet, Senterpartiet, går inn for å låne Island penger uten å koble det til Icesave-spørsmålet.

Sosialdemokratisk utvilje mot norsk lån

Forut for skjebnevalget islandske politikere blir stilt overfor i dag, har ABC Nyheter avdekket et islandsk-norsk, sosialdemokratisk spill.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den islandske statsministeren, presset av hjemlig opinion om utsiktene til å få et norsk lån uten Icesave-forpliktelser, skrev en epost til Jens Stoltenberg der hun nærmest beklaget situasjonen som låne-utspillet fra Senterpartiets Per Olaf Lundteigen utløste i islandsk opinion.

Hun ba Stoltenberg avklare at et lån frikoblet fra IMFs Icesave-betingelser er uaktuelt.

Det bekreftet Stoltenberg i en epost til henne 8. okober.

«Javisst hadde det vært verdifullt å ha tilgang til ett lån i størrelsesorden 100 milliarder norske kroner, spesielt om det ikke var knyttet til Icesave og IMF. Men ingenting tyder på at vi trenger noen større lånepakke enn den som allerede er avtalt., skrev statsminister Johanna Sigurdadottir i en epost til ABC Nyheter.

Utløste islandsk diskusjon

ABC Nyheters oppslag utløste stor interesse i islandske medier og opinion, og en hissig reaksjon fra et islandsk regjeringskontor.

Les redegjørelsen for Icedsave-avtalen fra den islandske folkebevegelsen InDefence.