Gaza-marerittet

<strong>BARE ET HÅNDTRYKK?</strong> President Barack Obama inviterte Israels statsminister Benjamin Netanyahu og palestinernes president Mahmoud Abbas til Washington i september. Siden den gang har lite skjedd, og Goldstone-rapporten kan bli vanskelig for alle tre. Foto: Scanpix
BARE ET HÅNDTRYKK? President Barack Obama inviterte Israels statsminister Benjamin Netanyahu og palestinernes president Mahmoud Abbas til Washington i september. Siden den gang har lite skjedd, og Goldstone-rapporten kan bli vanskelig for alle tre. Foto: Scanpix

<pGoldstone-rapporten er blitt en verkebyll for USAs president Barack Obama, for Israels statsminister Benjamin Netanyahu og for palestinernes president Mahmoud Abbas.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går vedtok FNs menneskerettighetsråd i Genève å oversende rapporten til Sikkerhetsrådet for å vurdere hvilke tiltak som bør iverksettes mot de to partene fra Gaza-krigen, Israel og Hamas.

USA og Israel var blant de seks landene som stemte imot.

Les hele Goldstone-raporten her.

Begikk krigsforbrytelser

Den verdenskjente og velrenommerte juristen Richard Goldstone har ledet en FN-nedsatt kommisjon som har gransket det som skjedde i løpet av den 22 dager lange krigen i desember og januar.

Både Israel og Hamas har ifølge rapporten begått krigsforbrytelser. Israelerne beskyldes for å ha brukt uforholdsmessig stor makt, for bevisst å ha angrepet sivile mål og for å ha brukt palestinere som menneskelige skjold. Hamas stemples som krigsforbrytere på grunn av gjentatte rakett- og granatangrep mot sivile mål i Israel.

Palestinske barn leker på i ruinene etter Gaza-krigen i desember og januar. Foto: ScanpixPalestinske barn leker på i ruinene etter Gaza-krigen i desember og januar. Foto: Scanpix

USAs president Barack Obama prøvde så langt det var mulig å unngå at denne saken havnet i FNs sikkerhetsråd, men flertallet i FNs menneskerettighetsråd ville det altså annerledes. Goldstone-rapporten krever at Israel og Hamas foretar det som kalles troverdige undersøkelser av egen atferd under krigen.

Dette må partene gjøre i løpet av seks måneder. Hvis så ikke skjer, kan saken havne i den internasjonale straffedomstolen i Haag.

USA-veto

Om Goldstone-rapporten kommer til avstemning i Sikkerhetsrådet, vil USA nedlegge veto. Det er sikkert som amen i kjerka. For en nyslått fredsprisvinner er dette på langt nær noen ønskesituasjon. I mange deler av verden vil et slikt veto bli oppfattet som et tegn på at USA under Obama bare fortsetter i samme pro-israelske spor som tidligere. Mange vil også spørre seg om det er i Alfred Nobels ånd å hindre at krigsforbrytelser kommer fram i lyset.

Trolig vil et USA-veto ramme Obama hardest i den muslimske verden. De fleste husker hans historiske tale i Egypts hovedstad Kairo i begynnelsen av juni, der han strakte ut en hånd til verdens muslimer. Å hindre videre gransking av det som skjedde i Gaza, vil ikke bli sett på som noen vennlig gest, tvert om.

Det er nemlig Israel det dreier seg om når det gjelder Goldstone-rapporten. Hamas overser glatt beskyldingene om krigsforbrytelser og kan leve med dem. For islamistene i Gaza er det viktigere at Israel rammes av internasjonal fordømmelse enn at de selv slipper unna.

Abbas måtte snu

Israels statsminister Benjamin Netanyahu har den siste tida også forsøkt å stanse videre behandling av Goldstone-rapporten, men til ingen nytte.

Ved å true med økonomiske straffetiltak på Vestbredden og stans i alle forsøk på å gjenopplive fredsprosessen med palestinerne, klarte han i første omgang å få palestinernes president Mahmoud Abbas med på å utsette videre FN-behandling av rapporten til mars neste år.

Det skapte så stort ramaskrik blant palestinerne at Abbas måtte foreta en ydmykende snuoperasjon. Det var årsaken til at saken denne uka havnet på bordet til FNs menneskerettighetsråd.

Verst for den palestinske presidenten var det at Hamas fikk et nytt påskudd til å skjelle ham ut for å være forræder og kollaboratør. Før Abbas gikk med på utsettelse lå det an til en forsoningsavtale mellom hans parti, Fatah, og Hamas, en avtale som eventuelt skulle vært undertegnet i Egypt.

Nå har Hamas gjort det klart at det ikke blir noen forsoning i denne omgang. Dermed ser det også dårlig ut for gjennomføringen av palestinske valg i første halvdel av neste år.

Ifølge en diplomatisk kilde kan Abbas gjennom håndteringen av Goldstone-rapporten ha mistet det siste han hadde av troverdighet i den palestinske opinionen.

Stor belastning

Israel har ikke hatt for vane å rette seg etter FN-resolusjoner og vil heller ikke gjøre det denne gang. Men saken er allerede blitt en stor belastning for israelerne.

Tyrkia, som har fungert som mekler mellom Israel og Syria, nektet for noen dager siden israelerne i å delta i en felles militærøvelse på grunn av krigen i Gaza og Netanyahus avvisning av Goldstone-rapporten.

Forholdet mellom de to landene har vært anstrengt helt siden Tyrkias statsminister Recep Tayyip Erdogan i januar marsjerte ut av et møte med Israels president Shimon Peres under Verdens økonomiske forum i den sveitsiske byen Davos. Bakgrunnen var Gaza-krigen.

Nå truer israelerne med å stanse militærsamarbeidet med Tyrkia, men dette er egentlig en tom trussel. Israel trenger tyrkerne, både som politiske, økonomiske og militære samarbeidspartnere. Skulle det bli fullt brudd, vil blant annet to israelske forsvarsprosjekter i Tyrkia til en verdi av en milliard dollar gå i vasken.

«Maratonøvelse»

Kommentatoren Herb Keinon i den israelske avisa The Jerusalem Post skriver at Goldstone-rapporten vil hjemsøke Israel i lang tid framover. Å bekjempe innholdet i rapporten vil bli en maratonøvelse, skriver Keinon.

Selv om det foreløpig ikke er noen åpenbar fare for at Israel vil bli trukket for den internasjonale straffedomstolen i Haag, vil trusselen være der. Samtidig vil innholdet i den 575 sider lange rapporten bli trukket fram av Israels kritikere når man skal diskutere menneskerettigheter både i Midtøsten og i verden forøvrig. Og selv om flere land – deriblant Norge – avsto fra å stemme i Genève i går, betyr ikke det at disse landene mener at Israel skal slippe unna kritikk for sin militære atferd i Gaza.

Ei kvinne ser oppover mot fotografen fra sitt ødelagte hjem i Gaza. Foto: ScanpixEi kvinne ser oppover mot fotografen fra sitt ødelagte hjem i Gaza. Foto: Scanpix

Det israelske utenriksdepartementet brukte harde ord etter avstemningen i Genève i går. I en pressemelding ble avgjørelsen stemplet som «ensidig» og «en oppfordring til terrorgrupper over hele verden». Skal vi tro departementet, skader en videre behandling av Goldstone-rapporten verdensfreden.

Om Benjamin Netanyahu vil gjøre alvor av sine trusler om å stanse alle videre forsøk på å få fredsprosessen med palestinerne i gang igjen, er for tidlig å si. Uansett har det ikke sett lyst ut for denne prosessen på flere år, selv om president Barack Obama har satset mye på å få partene tilbake forhandlingsbordet igjen.

Til tross for det som har skjedd, kan ikke israelerne bare melde seg ut av det internasjonale diplomatiet.

De kan heller ikke bruke argumentet om at Goldstone-rapporten er et nytt bevis på økende antisemittisme i verden. Richard Goldstone er selv jøde.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus