- Sluttet å puste 600 ganger på én natt

<p><strong>VET FOR LITE:</strong> Overlege Harriet Akre (bildet) mener allmennleger vet for lite om søvnapné og søvnsykdommer generelt. I bakgrunnen er sovemasken som hjelper mange pasienter med søvnapné. (Foto: Lovisenberg Diakonale Sykehus) </p>
VET FOR LITE: Overlege Harriet Akre (bildet) mener allmennleger vet for lite om søvnapné og søvnsykdommer generelt. I bakgrunnen er sovemasken som hjelper mange pasienter med søvnapné. (Foto: Lovisenberg Diakonale Sykehus)

<pFørst etter mange år uten ordentlig søvn fikk Inger-Johanne Henriksen Serrano (67) diagnosen obstruktiv søvnapné. Fastlegene vet ikke nok, mener overlege Harriet Akre.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mer om saken

Obstruktiv søvnapné er den alvorligste formen for pusteforstyrrelser under søvn. Både barn og voksne rammes.

Hvor mange pustestopp må man ha for å få diagnosen?

- Hvis man slutter å puste mer enn fem ganger per time så får man diagnosen.

- Har man mer enn 30 pustestans i timen, så har man et svært alvorlig problem.

- Søvnapné rammer om lag to prosent av kvinner og fire prosent av menn.

Hva er symptomene?

- Kraftig snorking

- Gisping etter luft

- Hyppig oppvåkning

- Urolig søvn

- Søvnighet på dagtid

Hvorfor stopper de å puste?

Det er flere ulike grunner:

- Man kan være arvelig disponert for søvnapné.

- Musklene klarer ikke å holde øvre del av luftveiene åpne.

- Det er for mye ekstra bløtvev i halsen som stenger for luftrøret.

- Når man sover så blir muskelaktiviteten mye langsommere. Når man ligger flatt så gjør gravitasjonen det vanskeligere å holde luftrøret oppe, og samtidig virker musklene dårligere og muskelaktiviteten er langsommere og da får man pustestans.

- Hjernen registrerer at her faller oksygenmetningen, så vekkes hjernen opp.

- Dette skjer særlig under drømmesøvn og dyp søvn, og pasientenes søvnkvalitet blir veldig dårlig.

Hvordan kommer man frem til diagnosen?

- Det man må gjøre er at man måler luftstrømmen for å se hvor mange pustestans pasienten har. Man ser også på bevegelsen av bryst og mage for å se hva slags pustestans det er, og man måler puls og oksygenmetning for å se hva pustestansene fører til.

Hvordan behandler man søvnapné?

Tre muligheter:

- Søvnmaske som sender inn lufttrykk som holder pusterøret oppe (dekkes av trygden).

- Bittskinne (dekkes ikke av trygden)

- Kirurgisk reduksjon av bløtdelene i halsen (virker godt hos slanke og ikke veldig syke pasienter).

Det finnes flere diagnoser for pusteforstyrrelser under søvn. Totalt sett har 10-15 prosent av barn og voksne slike problemer.

Les mer i Harriet Akre og Britt Øverlands artikkel «Respirasjonsforstyrrelser under søvn» i Tidsskriftet for Den norske legeforening.

(ABC Nyheter): Mellom 95.000–195.000 nordmenn har søvnsykdommen obstruktiv søvnapné, men de fleste vet det ikke selv.

De som er alvorlig rammet, som Inger-Johanne Henriksen Serrano, sliter med å komme seg gjennom hverdagen.

- Jeg hadde dårlig livskvalitet og var fryktelig sliten, gjespet hele tiden, sier 67-åringen til ABC Nyheter.

- Jeg våknet ofte med hodepine og trodde at jeg hadde migrene. Jeg fikk aldri hodepine i løpet av dagen, men jeg våknet med det, fortsetter hun.

Serranos soverom ble et ubehagelig sted å være. Hun lette etter radon og vannårer under sengen.

- Jeg følte at jeg ikke fikk puste der inne. En periode flyttet jeg ut på terrassen, men jeg fikk ikke puste der heller, sier hun.

Mistet pusten 90 ganger i timen

Etter å ha følt seg elendig i mange år fikk Serrano legen til å henvise henne til en søvnundersøkelse.

- Undersøkelsen viste at jeg sluttet å puste 600 ganger i løpet av natten - eller 90 ganger i timen.

- Noen ganger sluttet jeg å puste helt opptil ett minutt av gangen. Så det viste seg at jeg ikke hadde sovet mye de siste årene, forklarer Serrano.

Og som 60-åring fikk hun endelig diagnosen som forklarte hvorfor hun var så sliten.

Øre-nese-hals-spesialist og overlege ved Lovisenberg Diakonale Sykehus, Harriet Akre, mener det er et problem at det er så lite fokus på søvnsykdommer på medisinstudiet.

Og når det gjelder søvnapné, som er en relativt ny diagnose, så vet fastlegene for lite, mener hun:

- Det var først på 80- og 90-tallet at det ble mye snakk om søvnapné, så det er varierende hvor mye fastleger kan om det.

Elendig søvnkvalitet

Grunnen til at Serrano og andre med søvnapné føler seg så slitne og dårlige er at de mange pustestoppene fører til elendig søvnkvalitet, forklarer Akre.

- Hjernen våkner ved nesten hvert pustestopp. Så hvis man slutter å puste 600 ganger i løpet av natten betyr det at man også våkner opptil 600 ganger hver natt. Det sier noe om hvor sliten man vil føle seg. Og pasientene sover gjerne så dårlig år ut og år inn.

- Alle har opplevd å våkne noen ganger i løpet av en natt, og vet hvor lite uthvilt man føler seg. Så det er ikke vanskelig å skjønne at disse pasientene er helt utslitt, sier hun til ABC Nyheter.

Mer utsatt for hjerte- og karsykdommer

I tillegg til at pasientenes søvn- og livskvalitet blir dårlig, øker risikoen for andre helseproblemer, særlig hjerte- og karsykdommer, hvis de ikke behandles for søvnapné, forklarer Akre:

- Dette gjelder for søvnsykdommer generelt, men særlig de med søvnapné har stor risiko for høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, hjerteflimmer og hjertesvikt.

Personer med søvnapné er også mer utsatt for trafikkulykker og har problemer med konsentrasjon, hukommelse og læring.

Les også: Søvnmangel kan doble risikoen for hjertedød

Det er flere ting som kan forklare hvorfor noen får slike pustestopp, som skjer hovedsakelig under den viktige drømmesøvnen og dype søvnen:

- Det ene er at man arver en disposisjon til det. Det andre er at musklene ikke klarer å holde øvre del av luftveiene åpne. En tredje er at det er for mye ekstra bløtvev i halsen som stenger for luftrøret.

- Konsekvensen er at luften ikke kommer forbi øvre del av luftveiene.

- Jo lengre man holder pusten, jo lavere blir oksygenmetningen i blodet. Og jo lenger pustestans pasienten har, jo mer alvorlig er det, forklarer Akre.

Risikoen for å få søvnapné er større for overvektige enn for normalvektige mennesker fordi luftveiene blir trangere og tungen og ganen blir større når det samler seg fett der. Og overvektige kan få søvnapné selv om de ikke er arvelig disponert for det, forklarer hun videre.

Les også: Søvn og trening mot kreft

- Jeg har fått et nytt liv

Serrano kan ikke si akkurat når hennes problemer begynte, eller om hun har søvnapné fordi foreldrene hennes også hadde det eller fordi hun er overvektig, men behandlingen har gjort underverker.

Etter utredningen fikk hun en maske, som kobles til et apparat hun har på nattbordet, som hun begynte å sove med hver natt.

- For meg ga det umiddelbar effekt. Jeg har fått et nytt liv, sier Serrano som nå er nestleder i Foreningen for søvnsykdommer.

- Det er veldig mange som har søvnapné, men som ikke vet det. 80 prosent av dem som har det aner ikke hvorfor de føler seg så elendige. De fortjener å vite at det er en diagnose. Det er derfor jeg engasjerte meg i foreningen, sier hun.

Dekkes ikke av trygden

Ifølge overlege Hariett Akre er denne sovemasken, som sender inn lufttrykk hver gang pasienten slutter å puste og dermed holder luftrøret oppe, én av tre muligheter for behandling av søvnapné.

- Masken dekkes av trygden, men ikke alle klarer å bruke disse. Da kan man gi en bittskinne, men den dekkes ikke av trygden. Og den koster mellom 7000 og 12.000 kroner.

- Det er et problem for oss å skrive ut slike når pasientene må betale for dem selv, sier Akre.

Hun legger til at både fagmiljøet og Foreningen for søvnsykdommer jobber med å påvirke helsemyndighetene til å endre på dette.

- På Lovisenberg jobber vi nå med en større undersøkelse for å vise at effekten av skinnene er gode, sier hun.

Den siste behandlingsmuligheten et kirurgisk inngrep for å gjøre bløtdelene i halsen mindre.

- Dette virker godt hos slanke og ikke veldig syke pasienter, sier Akre.

Les også: Søvnproblemer utbredt blant barn

Få utredningssteder

Både hun og Serrano anbefaler mennesker som mistenker at de kan ha søvnapné til å kontakte fastlegen sin og be om å bli henvist til en søvnundersøkelse.

Men fordi det er så få søvnutreningssteder i Norge er det vanskelig å få utført undersøkelsen som kan bekrefte diagnosen, og det er lang ventetid, forklarer Akre:

- Det er veldig dumt for det har såpass store konsekvenser for pasienten sykelighet, hvordan de føler seg der og da, men de har også risiko for å utvikle andre helseproblemer, særlig hjerte- og karsykdommer, sier overlege Harriet Akre til ABC Nyheter.

Les også: - Nybakte foreldre kan sove godt

Personvernpolicy