Jente (16) døde av p-piller

DØDE: En svensk kvinne døde av blodpropp etter p-pillebruk. (Illustrasjonsfoto: Scanpix)
DØDE: En svensk kvinne døde av blodpropp etter p-pillebruk. (Illustrasjonsfoto: Scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<pLegene tror ofte blodproppen er idrettsskader, ifølge Legemiddelverket.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
P-pilleråd

* Dersom du er fornøyd med den p-pillen du bruker, bør du ikke stadig skifte merke.

* Du må ikke låne p-piller av andre.

* Hvis du lurer på noe, snakk med legen eller helsesøster.

* Hvis du blir syk og må til lege eller sykehus, pass på å fortelle legen at du bruker p-piller.

* Hvis du røyker bør du slutte med det.

Kilde: Statens legemiddelverk.

Her kan du lese mer om p-piller.

(ABC Nyheter): I begynnelsen av 2009 døde en svensk jente (16) av blodpropp etter bruk av p-piller. Det skriver Aftonbladet.

Jenta hadde vondt i hodet, ble svimmel og fikk ryggsmerter. Legene trodde imidlertid at hun hadde fått en luftveisinfeksjon og sendte henne hjem med antibiotika. Kort tid senere døde jenta av blodpropp i sitt eget hjem.

Fikk kritikk

Opplysningene om at 16-åringen gikk på p-piller nådde aldri legen.

Nå har Helsetilsynet i Sverige gransket ulykken, og gitt refs til legene for manglende kommunikasjon.

Pernille Harg ved Statens Legemiddelverk i Norge sier til ABC Nyheter at risikoen for blodpropp ved p-pillebruk er godt kjent. Dødsfall er imidlertid sjeldne.

I 2007 døde fem jenter i Norge etter blodpropp på grunn av p-pillene. I 2008 var det tilsvarende tallet én. Det var imidlertid flere som fikk blodpropp uten at sykdommen fikk dødelig utgang. Rundt 200.000 norske jenter bruker p-piller daglig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Gjennomsnittet er ett til to dødsfall per år. Tallet for 2007 er unormalt høyt, sier Harg.

Vurderer anbefalinger

Etter rekordåret skulle norske helsemyndigheter se på anbefalingene rundt p-pillebruk. Det arbeidet foregår fortsatt.

Ifølge Harg kan det være vanskelig å gi unge jenter diagnosen blodpropp. Fordi risikoen for blodpropp hos unge jenter er relativt liten, er det fare for feildiagnostisering.

- Ofte er jentene unge og aktive, og det er mer nærliggende å tro at de har fått en idrettsskade hvis de har smerter og hevelser i en legg, et ben eller en arm, sier Harg.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun forteller at en person med blodpropp i lungene kan få noen symptomer som likner en luftveisinfeksjon. Men vedkommende vil ikke nødvendigvis få feber, og infeksjonsparametre, som endrer seg når man har en virusinfeksjon, vil ikke endres.

Viktige ting å huske på

- Har jenter god nok oversikt over risikoen for blodpropp?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det er vanskelig for oss å si. Vi mener symptomene står godt beskrevet i pakningsvedlegget. Samtidig er det viktig at informasjonen gis i alle ledd, både hos helsesøster, lege og apotek. Vi vet at det er en risiko for blodpropp, men hvor alvorlig det blir avhenger av om noen oppdager det, sier Harg.

Hun mener derfor det er viktig å minne legene på å ha blodpropp i bakhodet når de behandler unge kvinner. Det er også viktig at jentene selv sier at de går på p-piller.

- Ofte kan man få spørsmål om man bruker et legemiddel. Det er viktig å huske på at p-piller er et legemiddel, selv om du bruker det hver dag og har gjort det lenge, sier Harg.

Østrogenet utgjør risikoen

Det er østrogenet i p-pillene som øker risikoen for blodpropp hos unge jenter. Østrogen finnes naturlig i kroppen, noe som betyr at kvinner som ikke går på p-piller også har en risiko for blodpropp. Ved graviditeten øker risikoen for blodpropp i mye større grad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Den større økningen ved graviditet er en av årsakene til at vi aksepterer at risikoen økes noe ved p-piller. Men risikoen er mye større ved graviditet, sier Harg, og understreker at det er forstyrrelser i hormonbalansen som kan gi blodpropp.


Ifølge Statens legemiddelverk burde du umiddelbart kontakte lege dersom du opplever følgende:

* Plutselig, kraftig hoste uten årsak

* Smerter i brystet eller i venstre arm

* Plutselige pustevansker

* Uvanlig, kraftig eller langvarig hodepine

* Kraftige eller langvarige migreneanfall

* Nedsatt syn eller dobbeltsyn

* Problemer med å snakke

* Svimmelhet

* Nummenhet eller nedsatt følelse i en del av kroppen

* Kraftige magesmerter

* Sterk smerte i ett ben eller én arm

* Hevelse i ett ben eller én arm

* Plutselig, nedsatt bevegelighet i arm eller ben

Kilde: Statens legemiddelverk.