Her er Norges vanskeligste ord

GREMMES: Direktør Sylfest Lomheim i Språkrådet er ikke fornøyd med nordmenns holdning til rettskriving. (Foto: Scanpix)
GREMMES: Direktør Sylfest Lomheim i Språkrådet er ikke fornøyd med nordmenns holdning til rettskriving. (Foto: Scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

<p- Man kan lure på om folk ikke bryr seg om rettskriving i det hele tatt, sier direktør Sylfest Lomheim i Språkrådet. </p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Bokmåls- og nynorskordboka

* Bokmåls- og nynorskordboka er utarbeidet av Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo.

* Finnes på ordbok.no.

* Har 50.000 til 100.000 søk hver dag.

Statistikken finnes tilgjengelig her.

(ABC Nyheter): Dessverre er Norges vanskeligste ord, skal vi tro statistikken til Bokmålsordboka på nett.

- Det ser ut som man sliter med dessverre fordi man ikke vet hvor mange s-er og r-er det er, sier førsteamanuensis Christian-Emil Ore ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo til ABC Nyheter.

Også forskjellige varianter av ordet interesse, som interessert og interessant, er høyt oppe på statistikken.

Er vanskelig

Mens til sammen over 14.000 har søkt på dessverre og feilstavingen desverre, har over 15.000 søkt på interessant, interessert og interesse.

Bokmåls- og nynorskordboka har mellom 50.000 og 100.000 søk hver dag. Det tredje mest søkte ordet er være.

- Det er nok vanskelig fordi folk er usikre på om det skal skrives med æ eller e, sier Ore.

Han forteller at statistikken varierer en del, men at mange av de vanskeligste ordene går igjen på listen år etter år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- De ordene er rett og slett vriene, sier Ore.

Gremmer seg

Språkrådets direktør Sylfest Lomheim sier til ABC Nyheter at han gleder seg over at så mange slår opp i ordbøkene på nett. Han gremmer seg imidlertid over mye av rettskrivingen.

- Man kan lure på om folk ikke bryr seg om rettskriving i det hele tatt. I alle fall når man ser alle feilene i bøker, aviser og publikasjoner, sier Lomheim.

Han forteller at det ikke finnes presise undersøkelser på nordmenns rettskriving sammenliknet med andre land.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Man kan ha mistanke om at de er nøyere i aviser og bokproduksjon i andre land. Men jeg skulle gjerne hatt dokumentasjon på det, sier Lomheim.

Pekefinger

Han retter spesielt en pekefinger mot journalister på internett.

- Jeg har en mistanke om at holdningene til korrekt språk ikke er så viktige, bare du får satt ordene ned på papiret. Den holdningen virker utbredt blant journalister, spesielt på nett. Det er ikke bra, sier direktøren.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hvorfor er det egentlig viktig med rettskriving?

- Fordi det henger sammen med den språklige kvaliteten. Vi har en standard for rett og galt, som det er kollektiv enighet om. Hvis alle skriver det de synes er ok, vil det fort bli dårlig kvalitet på språket.

Lomheim understreker at han selv ofte slår opp ord i ordboka. Som regel de han har slått opp mange ganger før, men glemt igjen.

- Et indisium på at en språkbruker er god er at han ofte slår opp ord. En som ikke slår opp, er som regel dårlig, avslutter Lomheim.