DIREKTORATET FOR NATURFORVALTNING

Advarer mot grønn strøm

Grønt og miljøskadelig: - Glem ikke skadene på naturen nå all den grønne energien skal bygges ut! advarer Janne Sollie. Foto: Morten Holm / SCANPIX
Grønt og miljøskadelig: - Glem ikke skadene på naturen nå all den grønne energien skal bygges ut! advarer Janne Sollie. Foto: Morten Holm / SCANPIX

<p- Innføringen av EUs direktiv om fornybar energi kan ødelegge norsk natur.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(ABC Nyheter): Advarselen kommer fra direktør Janne Sollie i Direktoratet for Naturforvaltning (DN ) under energidagene som arrangeres i Oslo av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i dag og i morgen.

Som ledd i klima- og energistrategien EU vedtok 6. april ble det satt bindende mål for økt utbygging av fornybar energi i hvert land.

- Bioenergi skal redde verden. Men antakelig ligger helt andre begrunnelser under. Vi må huske at vi skal betale dette i norsk natur, sier Janne Sollie.

- Hvor mye natur skal dette koste? Hvor mye ny energi skal produseres, hvor og under hva slags vilkår? spurte hun i en forsamling av energi-eksperter, -byråkrater og -næringslivsrepresentanter.

Kommer til vannkraftlandet også

Dette fornybar-direktivet må også innføres i Norge som følge av EØS-avtalen. Men situasjonen er helt annerledes i Norge enn i EU.

Karen Nybakke: - Store spørsmål om vårt energisystem fram til 2020. Foto: Thomas VermesKaren Nybakke: - Store spørsmål om vårt energisystem fram til 2020. Foto: Thomas Vermes

Mens EU-land blir avkrevd maksimum 50 prosent fornybar energi innen 2020, er 61 prosent av energien i Norge allerede fornybar, ifølge beregninger NVEs Karen Nybakke la fram på konferansen.

- Hvilken byrdefordeling Norge i denne situasjonen skal ta, er diskusjonstema i EØS-komiteen og i forhandlingene med EU-kommisjonen. Utfallet er ukjent, sier Nybakke.

- Vi har fornybar energi, vi

- Hvordan utfordrer fornybardirektivet miljø- og naturverdier?

Det var temet Janne Sollie ble bedt om å belyse.

- Energiutbygging betyr mye for landskap og natur. Men Norge er i en helt annen situasjon enn andre europeiske land når det gjelder fornybar energi og forsyningssikkerhet. Vi har kraftproduksjon som i hovedsak er basert på fornybar energi, sa hun.

- Forsyningssituasjonen er grei i Norge. Så er det snakk om å få en overgang fra fossil energi i Europa. Men det er ingen automatikk at norsk eksport vil medføre mindre utslipp i Europa i dag, sier Sollie.


- Har vi glemt Alta?

Klimatiltak ødelegger: - Naturen må betale, advarer Janne Sollie. Foto: Thomas VermesKlimatiltak ødelegger: - Naturen må betale, advarer Janne Sollie. Foto: Thomas Vermes

- Noen har en tendens i disse tider til å glemme at all energiproduksjon har miljøkonsekvenser. Utslippssida er viktig. Men vi må også ha med oss bruken av arealene i naturen, framholder hun.

- Arealbruken påvirker natur, biomangfold, frilutsliv og landskap. Under Alta-utbygginga var faktisk disse konsekvensene oppe. Så har det blitt borte, inntil vindkraftutbygginga har reist diskusjon igjen om landskaper og natur, sier Sollie.

Natur under kryssild

- Naturen og artene er under kryssild, også på grunn av klimaendringer, sier Sollie og påpeker et paradoks:

Ikke bare klima: - EU må også skaffe seg mer energi, påpeker Tomas Kåberger. Foto: Thomas VermesIkke bare klima: - EU må også skaffe seg mer energi, påpeker Tomas Kåberger. Foto: Thomas Vermes

- Samtidig vil klimatiltakene i seg sjøl også være en trussel mot naturen. Å løse klimaproblemet ved å ødelegge mer natur, løser ingen problemer!

- Hvordan kan klimatiltak skade naturen, da?

- Det er veldig mange «grønne» energiformer. Snakker vi om mer vannkraft? Eller masse vindkraftanlegg? Disse krever også overføringsnett, sier Sollie til ABC Nyheter.

- Kraftlinjene som kommer nå som følge av utbygging av ny, fornybar energi, blir kanskje de største naturinngrepene vi har sett i Norge! slår Sollie fast.

Ikke bare klima

Under hele diskusjonen ligger det brennende spørsmålet om hvordan Norge, Europa og verden skal redusere sine klimautslipp.

I debatten fikk en annen av foredragsholderne, generaldirektør Tomas Kåberger i Statens Energimyndighet i Sverige, spørsmål om det ikke hadde vært bedre å løse klimaproblemene ved å prise karbonutslipp høyt.

- Det er en fallitterklæring at man ikke har fått omstilling gjennom hovedproblemet, at CO2-konsentrasjonen øker. Da burde man sette en pris på CO2, framholdt konsernsjef Auke Lont i Statnett.

- EUs ambisjoner er ikke bare å minske utslipp, men også å sikre energiforsyningen. Man må ha økt el-produksjon fra fornybar energi, svarte Kåberge..

Vår tenkning. Og EUs.

- Vi har to mål i Europa: Klima og forsyningssikkerhet. Da bør vi har to virkemidler, ikke ett, sier Auke Lont.

- Det er jo sånn vi er vant til å tenke i Sverige også. Men EU tenker annerledes, svarer Kåberger, som også fikk spørsmål om EUs fornybarsatsing er god klimapolitikk i Norge.

- I Norge ville en høy karbondioksid-skatt vært det mest effektive, slår den svenske energi-direktøren fast.

Personvernpolicy