PLATE: Minor Majority: «Either Way I Think You Know» (Howtosaygoodnight/Universal)Blant de beste

(ABC Nyheter): Oslobandet Minor Majoritys forrige plate, «Reasons To Hang Around», var den viktigste grunnen til å høre på musikk i 2006. Den norske kvintetten laget det årets beste album, norsk eller internasjonalt, og sementerte med det sin posisjon i toppen av seriøs norsk rock.

Året etter summerte de opp sine fire første plater med antologien «Candy Store», som raust inneholdt et helt album med tidligere uutgitt materiale som bonus.

Flotte tekster

I årene som har gått, har Minor Majority turnert i Tyskland, Frankrike og Sveits, der det finnes et interessert publikum som setter pris på nordmennenes velmodulerte og velformulerte melankoli.

Aller først, «Either Way I Think You Know» innebærer ikke noe radikalt stilskifte, Minor Majoritys låtskriver, Pål Angelskår, har ikke latt seg mobbe til å skrive norske tekster og bandet har heller ikke skiftet ham for å tekkes motemusikkpolitiet.

De tolv sangene som utgjør «Either Way I Think You Know» beveger seg tematisk gjennomgående i kjærlighetens irrganger, det er sjelden at noe er lett og lyst i Angelskårs poetiske univers.

Men tekstene fremstår tvers igjennom som svært gjennomtenkte og ambisiøse i forhold til å si noe originalt om et felt der floskler er på billigsalg. Stemningen er fortsatt slik at det vanskelig å se for seg dette uten at høsten er det gitte bakteppet.

Angelskår og Minor Majority har helt fra starten rundt årtusenskiftet samarbeidet med sangerinnen Karen Joe Fields, som denne gangen låner sin kontrastskapende stemme til tre av sangene, inkludert delikate og vakre «When John Passed Away». På seks av sangene spiller strykere en vesentlig rolle, i større eller mindre konstellasjoner, alltid med fiolinisten Lise Sørensen.

Utvider Minor Majoritys konvolutt

Mest effektivt på rytmisk annerledes «Dance», bygget på en enkel skarptrommefigur, med blåsere som ekstra tyngde. Derfra rett over til «Try Me», en «countryballade» der bassist Henrik Harr Widerøe får anledning til å trekke frem banjoen og Geir Sundstøl glir inn på pedal steel gitar. To sanger som utvider Minor Majoritys konvolutt på en effektiv måte, som lar sangene før og etter fremstå som to akter.

To av sangene her, i hver sin ende av plata, «Song For Sybil» og avsluttende «Dorian Leaving The Table In Rage» er tekstmessig knyttet til Angelskårs bakgrunn som student av Oscar Wildes forfatterskap. Heller ikke det er vanlig kost i norsk rock og pop-verden.

For Minor Majority er definitivt en annerledes blomst i den etter hvert frodige norske populærmusikkfaunaen. Soundet, Angelskårs stemme og bandets, ofte tilbakeholdne, musikalske kvaliteter, løfter seg til en særegen enhet som det ikke er lett å peke på paralleller til. Bedre skussmål kan ikke et band få.

Minor Majority fortsetter rett og slett med å lage de beste platene.