BLIR OVER 100 ÅR: De fleste barn som er født i i-land etter år 2000 vil leve så lenge at de får feire 100-årsdagen sin, ifølge en ny rapport. (Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
- Halvparten vil leve til de er 100 år
<pOver 50 prosent av babyer som nå fødes i rike land, vil få feire sin 100-årsdag, ifølge ny rapport.</p
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Mer om saken
Frem til 1920-årene økte den forventede levealderen fordi man så en lavere dødelighet blant barn og unge. Men fordi dødeligheten blant barn og unge nå er veldig lav i i-landene, vil en fortsatt økning i forventet levealdre skje ved at de eldste lever enda lenger.
Norge lå på toppen når det gjaldt forventet levealder mellom 1870 og 1950, men nå er det flere europeiske land som har høyere forventet levealder enn Norge.
Nordmenn lever i dag lenger enn noensinne. I 2008 kunne nyfødte jenter forvente å leve i nesten 83 år og nyfødte gutter vel 78 år. For tjue år siden, var de tilsvarende tallene 79 og 73 år.
Samtidig har Norge en av de høyeste fruktbarhetsratene i Europa.
Fødslene i 2008 tilsvarer at hver kvinne i gjennomsnitt føder 1,96 barn i løpet av livet. Det ble født 60 500 barn, siden 1973 har tallet på fødte bare vært høyere i 1990, 1991 og 1996. Fruktbarheten er i toppskiktet i Europa, og det er bare islandske, franske og irske kvinner som føder flere enn de norske.
Gjennomsnittsalderen i befolkningen er 39 år, men det er store skiller mellom de ulike delene av landet.
Kilde: SSB
(ABC NYHETER): Tall fra mer enn 30 i-land viser at siden 1950 har sannsynligheten for å leve lenger enn 80 år doblet seg for begge kjønn. Samtidig har fruktbarheten gått ned, og man snakker om en eldrebølge som er på vei.
Professor Kaare Christensen, fra Dansk Center for Aldringsforskning, som har ledet en gjennomgang av tilgjengelig forskning på feltet, sier at forventet levealder har økt siden 1840 og at det ikke er noe tegn til at utviklingen bremser.
- Den lineære økningen i forventet levealdrer i løpet av 165 år antyder ikke en nært forestående grense for menneskelig levetid, sier han i en pressemelding.
Christensen mener derimot at utviklingen i de befolkningene som lever lengst, antyder at en fortsatt økning i forventet levealder er sannsynlig.
Og dersom utviklingen fortsetter, vil over halvparten av babyer født i i-land etter år 2000 leve til de er 100 år, skriver forskerne i tidsskriftet The Lancet.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLengre – og bedre?
Så er det store spørsmålet hvordan de ekstra årene blir.
Ifølge forskerne viser forskning på feltet stort sett at man ser en forbedret livskvalitet for mennesker under 85 år – fordi fysiske begrensinger og handikap kommer senere enn før – på tross av at man ser en økning i kroniske sykdommer.
Denne motsetningen kan i hvert fall delvis forklares ved at sykdom diagnostiseres tidligere, behandlingen er bedre, ifølge forskerne.
- Mennesker under 85 år lever lenger og er – sett under ett – i stand til å klare sine daglige gjøremål lenger enn tidligere grupper.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Men for gruppen over 85 er situasjonen mer uklar. Det finnes lite data, og det hersker en bekymring for at det å leve veldig lenge er uheldig både for individet og for samfunnet, skriver forskerne videre.
En fjerde livsfase
I fremtiden vil det ikke lenger være snakk om tre livsfaser: barndom, voksen alder og alderdom.
Artikkelen fortsetter under annonsenForskerne mener vi vil få en fjerde livsfase de kaller for «old old age» eller gammel alderdom.
Og det foreligger ikke beviser for at de som når den fjerde livsfasen, vil ha dårligere helse enn sine yngre motparter:
Eldrebølgen er jo primært et resultat av at vi nå er kommet langt på vei mot det sosial- og helsepolitiske målet om å utrydde unødige årsaker til tidlig død, som vi har strevd med å nå i 150 år.
Dansk forskning viser at så mange som 30-40 prosent av mennesker mellom 92 og 100 år fremdeles er uavhengige av hjelp.
Og en studie av amerikanere som har nådd 110-119 år, viste at til og med i så høy alder trengte 40 prosent lite assistanse eller var helt uavhengige.
Men selv om det å leve eksepsjonelt lenge ikke betyr at man blir eksepsjonelt pleietrengende, så vil det at mange mennesker lever lenger bli en stor byrde på samfunnet som helhet, skriver forskerne.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe bruker Tyskland som eksempel for å vise utviklingen av andelen eldre i befolkningen:
I Tyskland hadde man i 1956 16 mennesker over 65 år per 100 mennesker mellom 15 og 64 år. I 2006 var det tilsvarende tallet økt til 29 per 100 mennesker mellom 15-64. Og i år 2056 viser beregningene at tallet vil ha økt til 60.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Kortere arbeidsuker - lengre i jobb
Som en strategi for å takle utviklingen, foreslår forskerne en endring i arbeidsmønsteret:
- Dersom folk som er i 60-70-årsalderen jobber mer enn de gjør i dag, vil folk flest jobbe færre timer per uke enn det som er vanlig i dag.
- Foreløpig forskning antyder at kortere arbeidsuker i løpet av flere år i arbeid kan føre til en fortsatt økning i forventet levealder og forbedret helse, skriver forskerne.
Norge vil oppleve eldrebølgen i mindre grad enn nesten alle andre land.
De understreker likevel at dette grepet ikke vil være nok til å møte fremtidens utfordringer:
- Selv om individenes helse ved en bestemt alder forbedres, vil det bli en økt total byrde på samfunnet dersom antallet individer som når den alderen øker betraktelig, konkluderer de.
- Norge slipper billigere unna
I Norge øker forventet levealder med ett år hvert femte år, og politikerne diskuterer hvordan vi skal møte de store utfordringene som eldrebølgen bringer med seg.
Men ifølge forsker Lars Østby ved Statistisk sentralbyrå (SSB) vil kombinasjonen av høy fruktbarhet og relativt høy innvandring gjøre at Norge er i en gunstigere situasjon enn andre land.
- I en slik sammenheng der det er samlet data fra mange land, er det viktig å huske på at Norge vil oppleve eldrebølgen i mindre grad enn nesten alle andre land. Andelen gamle blir høyere hos de andre, sier Østby til ABC Nyheter, med henvisning til The Lancet-rapporten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
- Det kommer av at vi har hatt og regner med å beholde et relativt høyt fruktbarhetsnivå - ikke høyt nok til holde befolkningen i balanse, men relativt høyt. Det er få utviklede land som kan regne med å holde et fruktbarhetsnivå som det vi har, forklarer han og fortsetter:
- I tillegg har vi hatt en betydelig innvandring som vi regner med vil fortsette. Og innvandrerne er primært yngre mennesker. Så situasjonen er gunstigere i Norge enn i mange andre land.
En bølge er noe som trekker seg tilbake, denne vil ikke trekke seg tilbake igjen, det er en ny situasjon vi går inn i fremtiden.
Ifølge Østby er Norge dessuten bedre rustet økonomisk til å takle eldrebølgen.
- Begrepet eldrebølge gir ikke egentlig et veldig godt bilde av situasjonen – for en bølge er noe som trekker seg tilbake. Denne vil ikke trekke seg tilbake igjen, det er en ny situasjon vi går inn i fremtiden som vil være resultat av høy levealder og lav fruktbarhet. Og disse to trekkene har vi til felles med store deler av verden.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Må utnytte arbeidsevnen
I likhet med forskerne bak The Lancet-rapporten, trekker Østby frem endringer i arbeidslivet som en nøkkel til å takle Norges utfordringer knyttet til eldrebølgen:
- Eldrebølgen er jo primært et resultat av at vi nå er kommet langt på vei mot det sosial- og helsepolitiske målet om å utrydde unødige årsaker til tidlig død, som vi har strevd med å nå i 150 år.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Men i den grad eldrebølgen skal oppfattes som et problem, så er det knyttet til at det blir få yrkesaktive til å forsørge flere gamle. Da er det viktig å utnytte arbeidsevnen til de eldre, og pensjonsalderen må økes, sier Østby.
- For en som er 65 er ikke det en dyster utsikt. Mange av mine jevnaldrende har en betydelig arbeidsevne. Kanskje skal de ikke jobbe full tid hele tiden, men det er viktig at man utnytter den evnen som er blant eldre bedre enn man har gjort til nå, fortsetter han.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn endring er allerede i gang, forklarer Østby videre og viser til at den vanlige alderen som folk pensjonerer seg ved øker, og at pensjonsreformen skal forsterke dette.
- Fortsetter pensjoneringsalderen å øke kan det hende at det vi oppfatter som det finansielle problemet knyttet til eldrebølgen, langt på vei kan unngås, sier SSB-forsker Lars Østby, til ABC Nyheter.
