Rødgrønn dragkamp om kraftpris

Per Olaf Lundteigen vil ha lav kraftpris for å foredle i Norge.  Robin Martin Kåss (Ap) og Inga Marte Thorkildsen (SV) vil ha høyere pris og krafteksport. Her er Oslo sentrum i forbindelse med aksjonen om å skru av lyset, Earth Hour, mellom 2030 og 2130 28. mars. Foto: Lise Åserud / SCANPIX.
Per Olaf Lundteigen vil ha lav kraftpris for å foredle i Norge.  Robin Martin Kåss (Ap) og Inga Marte Thorkildsen (SV) vil ha høyere pris og krafteksport. Her er Oslo sentrum i forbindelse med aksjonen om å skru av lyset, Earth Hour, mellom 2030 og 2130 28. mars. Foto: Lise Åserud / SCANPIX.

<pMens regjeringsforhandlingene pågår avdekker rødgrønne politikere åpenbar splid i spørsmålet om vi skal ha lav eller høyere kraftpris i Norge.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ZEROs NULLUTSLIPPSKONFERANSE

Miljøstiftelsen Zero arbeider for nullutslipps-samfunnet med fokus på energispørsmål.

Zero arrangerer 28. og 29. september sin Nullutslippskonferanse 09,som samler 550 deltakere fra hele verden.

De får oppleve framtredende foredragsholdere som Lord Nicholas Stern, tidligere svensk statsminister Göran Persson, Statoil-sjef Helge Lund som deltar i FNs ekspertgruppe for klima og energi og den kjente norske miljøpersonligheten Jørgen Randers, blant annet kjent som leder for Lavutslippsutvalget.

Gardermoen (ABC Nyheter): Det kom fram i politikerdebatten som tirsdag avsluttet miljøstiftelsen Zeros nullutslipps-konferanse.

Senterpartiets Per Olaf Lundteigen frykter at økte strømpriser gjør Norge til en banan-republikk, altså et land som ikke foredler selv men eksporterer råvarer, ga han uttrykk for overfor ABC Nyheter etter debatten.

- Mer produksjon, mer eksport

Per Olaf Lundteigen (til venstre) Robin Martin Kåss (Ap) og Inga Marte Thorkildsen (SV). Foto: Thomas Vermes.Per Olaf Lundteigen (til venstre) Robin Martin Kåss (Ap) og Inga Marte Thorkildsen (SV). Foto: Thomas Vermes.

SVs stortingsrepresentant Inga Marte Thorkildsen og Arbeiderpartiets statssekretær i Olje- og energidepartementet, Robin Martin Kåss, går derimot inn for høyere kraftpriser og eksport av kraft til utlandet.

- Vi går inn for å bygge flere kabler til utlandet. Jeg mener vi bør eksportere fornybar energi til erstatning for kullkraft i Europa, sa Inga Marte Thorkildsen.

Vil beholde konkurransefortrinnet

- Senterpartiet mener vi må beholde konkurransefortrinnet på verdiskaping i Norge, som ligger i lave strømpriser. Da er det begrensa hvor mye energiprisene bør opp i Norge, framholder imidlertid Lundteigen.

- Vi må foredle strømmen i Norge, skape de lange verdikjedene her, sier Lundteigen til ABC Nyheter.

- Begynner vi å eksportere mye mer til Tyskland, hvor de er villige til å betale skyhøyt for kraft i de periodene av døgnet de trenger det, vil det presse prisene opp her i landet, sier Sp-politikeren.

Statssekretær Kåss (Ap) mener derimot at det viktige med diskusjonen om å legge flere kabler for å overføre strøm til utlandet, er å ha en masse fornybar energi å eksportere.

- Det er ingen selvfølge å få mer fornybar energi i Norge. Det krever tiltak og kanskje høyere strømpris, sier Kåss.

Også fossil eksport?

Hans parti har i mellomtida støttet bygging av forurensende gasskraftverk, slik som på Kårstø.

Der har Naturkrafts gasskraftverk gått for fullt siden februar, i en periode med overskudd på ren vannkraft. Det har, som arrangøren Zero påpekte, gitt utslipp på 700.000 tonn CO2 hittil, og bidratt til mer norsk krafteksport.

Lav pris bremser fornybar

Dilemmaet som oppstår med Lundteigens ønske om lav kraftpris, er at investeringsviljen i ny, fornybar kraft dermed vil forsvinne. Og jo merr kraft det bygges ut i Norge, desto større blir prispresset nedover, slik også Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen påpekte:

- Til og med småkraftfolk, som ikke har store analyseavdelinger i bakhånd, ser at hvis det bygges ut for mye kraft i Norge, så blir det ikke økonomi i det. For da går prisene ned, sa han.


- Dermed må vi forsterke markedet ved politiske virkemidler, er svaret fra Per Olaf Lundteigen på det problemet.

Grønne sertifikater i det blå

Ett virkemiddel er ordningen med såkalte grønne sertifikater regjeringen nylig avtalte med Sverige. Gjennom ordningen skal forbrukerne betale en noe høyere pris, som skal utbetales til produsenter av fornybar kraft.

Problemet er at det vil ta lang tid før de konkrete reglene for hvem som kan få slike tilskudd, og hvor mye, er avklart. Det gjør at mulige utbyggere sitter på gjerdet og ikke tør sette i gang produksjon. Også de som vil kunne få sertifikat-penger, risikerer å miste dette hvis de setter i gang før startskuddet går for ordningen.

Aktørene har etterlyst en umiddelbar overgangsordning. Overfor ABC Nyheter bekrefter imidlertid statssekretær Sigrid Hjørnegård (Sp) i Olje- og energidepartement at et sånt midlertidig regelverk ikke er på trappene umiddelbart.

Les også på EurActiv: EU-kommisjonen vurderer å utvide CO2-kvotesystemet Norge er med på, til også å gjelde transport og landbruk.

Personvernpolicy