Tysk fornuftsekteskap

<strong>TØFF JOBB:</strong> Angela Merkel får ingen enkel jobb med å regjerne med Fridemokratene. Foto: AP
TØFF JOBB: Angela Merkel får ingen enkel jobb med å regjerne med Fridemokratene. Foto: AP

<pAngela Merkel inngå et nytt politisk ekteskap, denne gang med Fridemokratene.</p

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nå som valgresultatet er klart og ingen fintelling kan endre noe ved det, vil Angela Merkel inngå et nytt politisk ekteskap, denne gang med Fridemokratene.

Sosialdemokratene ble kastet på porten av Fru Germania og av velgerne, og det sørger hun neppe så meget over selv om de fire årene i storkoalisjonen gikk bedre enn mange trodde i 2005. I de fleste europeiske land står sosialdemokrater og det moderne Høyre nærmere hverandre enn retorikken kan gi inntrykk av. I Norge ville en regjering bestående av Arbeiderpartiet og Høyre løst mange spørsmål som er enda vanskeligere å håndtere i andre konstellasjoner, for eksempel EU-medlemskap og utenrikspolitikk. Men i Norge er ikke en slik mesallianse mulig, i motsetning til andre europeiske land. Det er nemlig ikke første gang det er en storkoalisjon i Tyskland, og dersom SPD ikke hadde gått så katastrofalt tilbake og FDP ikke hadde scoret så stort, ville vi ha fått det igjen.

Fridemokratene og Guido Westerwelle ikke ville bli noen enkel mann å leve i partnerskap med.Foto: AFPFridemokratene og Guido Westerwelle ikke ville bli noen enkel mann å leve i partnerskap med.Foto: AFP

Westerwelle ingen enkel partner

Når Angela Merkel i valgkampen ga uttrykk for at fridemokratene var den foretrukne partner, var det vel vitende om at Guido Westerwelle ikke ville bli noen enkel mann å leve i partnerskap med. For det første kan han være meget arrogant og selvsikker, og på partikammerset, som idag lekker som en sil i alle partier, har han uttrykt seg meget ironisk om «Mutti» (Muttern) som han betegnet som en pratmaker og sosialromantiker. Merkel har ingen problemer med at Westerwelle er homse; det er nå akseptert i tysk politikk og samfunnsliv. Men hun synes nok han er litt sær i så måte.

Politiske motsetninger

Men enda viktigere enn kjemien er de politiske motsetninger. FDP er et nyliberalt parti som tror på markedets frie krefter. Det gjør ikke CDU etter finanskrisen. Westerwelle elsker banksjefer og direktører. Merkel mener mange av disse burde ha vært sperret inne.

Les også: Merkel får sin «drømmekoalisjon»

Uenighet om velferdsstaten

CDU er et folkeparti som forsvarer velferdsstaten selv om de innser at den må reformeres på grunn av økte forpliktelser som staten ikke lenger tåler. Men CDU og særlig Angela Merkel vil tviholde på de fleste trygdeordninger og støttetiltak, vel vitende om at det var den konservative fyrst Bismarck som oppfant velferdsstaten og Adenauer som utvidet den etter den annen verdenskrig. «Sosial rettferdighet» (Gerechtigkeit) er ikke noe sosialdemokratene har hatt monopol på.

FDP ikke populær i Bayern

CDU`s søsterparti, Den kristelig-sosiale union (CSU) i Bayern, er en enda mer ihuga forsvarer av velferdsstaten, ikke på sosialistiske, men kristelige premisser. CSU-sjef Horst Seehofer har aldri lagt skjul på sin mistro til Westerwelle. Han synes til og med CDU ikke tar velferdsstaten alvorlig nok.

CSU-sjef Horst Seehofer. Foto: AFPCSU-sjef Horst Seehofer. Foto: AFP

Snakker som Siv Jensen

Uenigheten mellom FDP og CDU kommer også til uttrykk på andre områder, ikke minst i klimapolitikken. Westerwelle høres ut som Siv Jensen når han snakker om klimautfordringene. Her kommer han ikke noen vei med den klimabevisste Merkel, men han kan strø sand i maskineriet.

Holder døren åpen for de grønne

Enda et spørsmål skiller CDU og FDP. Westerwelle vil at kristeligdemokratene skal avsverge de grønne og all dets vesen, men Merkel vil holde den døren åpen, selv om hun nå danner regjering med FDP alene. I Hamburg regjerer kristelig-demokratene og de grønne sammen, og det går ganske bra. De grønne har brent seg på sosialdemokratene og vil ikke under noen omstendigheter samarbeide med en venstreallianse der SPD åpner for venstrepartiet Die Linke på riksplanet.

Ikke vennskap i politikken

Slik kunne jeg ramse opp problemer som viser at hvetebrødsdagene mellom Merkel og Westerwelle blir kortvarig. Men som Der Spiegel skriver i sitt store valgnummer: For Angela Merkel eksisterer ikke vennskap i politikken. Det er et spørsmål om sunn fornuft og realpolitikk.

Angela takler yngre menn

Hun vil håndtere Westerwelle lettere enn han henne, men så har hun da også erfaring i å takle yngre mannlige politikere som forsøker å spenne bein på henne. De var aktive igjen i valgkampen og beskyldte henne for å svikte CDU og kjernevelgerne og i stedet sole seg i glansen på den internasjonale scene. De anklaget Angela Merkel for å føre en alt for svak valgkamp. Men siden hun nå står frem som seierherre mer enn partiet (som gjorde det dårligere nå enn i 2005), kan disse menn vanskelig gjøre noe. Dessuten er de politisk ikke på parti med Westerwelle.

Usikkert om skattelettelser

Det første den nye regjering må ta fatt i, er skattelettelser. Det har både CDU, CSU og FDP lovet. Merkel ville ikke binde seg til noen tidfsfrist i motsetning til både CSU og FDP som vil ha klare datoer for når skattesenkningene innføres. Tyske fagøkonomer er imidlertid i tvil om at disse løfter lar seg innfri. Finanskrisen er ikke over, og det vil melde seg nye krav etter hvert som banker og konserner kommer i vanskeligheter. Siden CDU og i hvert fall CSU ikke vil skjære særlig ned på trygder og støtteordninger, lar det seg simpelt hen ikke gjøre å senke skattene så mye som lovet.

Høyere pensjonsalder

De nye regjeringspartnere kan imidlertid bli raskt enig om å heve pensjonsalderen til 67 år, noe SPD kjempet innbitt i mot. De vil også kunne myke opp de bestemmelser som gjør det nesten umulig for små og mellomstore bedrifter å ansette folk siden de etter den lov som ble innført under Willy Brandt, ikke kan sies opp.

Strid om Afghanistan

Den tyske militære innsats i Afghanistan, som regjeringen ikke vil innrømme er krig, slik heller ikke Bondevik-regjeringen ville vedgå at Norge var i krig på Balkan, er meget omstridt i befolkningen. Også innen CDU og CSU er det en økende skepsis til NATOs politikk. Men FDP støtter USA og NATO fullt ut og vil gjerne sende flere tyske soldater til en slagmark som kan bli Natos kirkegård.

Personvernpolicy